1. 两 liǎng
Kinesisk har to ord for tallet to, 二 èr og 两 liǎng. 两 liǎng brukes der hvor man også bruker et målord, ellers brukes 二 èr. Unntaket er hvis det som kommer foran målordet er et titall, som i 二十二 èrshí’èr. Her vil man bruke 二 èr selv om det etterfølges av et målord, for eksempel 二十二个人 èrshí’èr ge rén, ikke *二十两个人 èrshíliǎng ge rén.
2. 兄弟姐妹 xiōng-dì-jiě-mèi
«(Store)bror – lillebror – storesøster – lillesøster». På kinesisk listes ofte relaterte ting opp på denne måten og utgjør faste uttrykk. 兄弟姐妹 xiōng-dì-jiě-mèi tilsvarer uttrykket «søsken», og vi bruker det for eksempel når vi spør om noens familiemedlemmer. Vi kan også snakke om kun 兄弟 xiōngdì eller 姐妹 jiěmèi, hvis vi bare snakker om det ene versus det andre. Merk likevel at hvis vi snakker om spesifikke søskenforhold, heter det henholdsvis 哥哥 gēge, 弟弟 dìdi, 姐姐 jiějie og 妹妹 mèimei. 兄 xiōng er et klassisk ord for storebror. 哥哥 gēge er det vanligste ordet for storebror i dagligspråket.
3. 的 de
Markøren 的 de brukes som regel ikke når vi uttrykker forholdet vårt til familiemedlemmer. Ellers er den nødvendig. Vi sier ikke *我狗 wǒ gǒu – «hunden min» – eller *我车 wǒ chē – «bilen min». Vi kan derimot si 我爸爸 wǒ bàba – «faren min», siden det dreier seg om nære relasjoner.
4. 真 zhēn
真 zhēn er et adverb som betyr “virkelig, veldig”. Som vi har vært innom tidligere, betyr 很 hěn også «veldig», men i de fleste setninger med tilstandsverbpredikat, altså der subjektet beskrives av et påfølgende tilstandsverb (uten verbet 是 shì – «å være»), må vi ha med 很 hěn uten at dette nødvendigvis uttrykker betydningen «veldig». Det er bare hvis 很 hěn er trykksterkt, altså at vi tydelig legger trykk på ordet 很 hěn når vi sier det at det faktisk betyr «veldig».