Hopp til innhold
Fagartikkel

Omsorg og egenomsorg

Egenomsorg innebærer at en greier å ivareta egen helse gjennom å dekke behov innenfor sine fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og kulturelle dimensjoner. Den som mestrer dette uten noen form for hjelp eller tilrettelegging, har god egenomsorg.

Egenomsorg og egenomsorgssvikt

Mennesker som har behov for hjelp til å møte hverdagens krav, har nedsatt egenomsorg, også kalt egenomsorgssvikt. Det er ulike grader av egenomsorgssvikt. Noen har forutsetninger for å utføre aktiviteter selv, men behøver veiledning for å gjennomføre aktivitetene.

Noen greier å utføre noen aktiviteter selv, men har ulike behov for tilrettelegging eller praktisk hjelp til resten. Andre vil være fullstendig hjelpetrengende og behøver hjelp til alt. Evnen til å ivareta egenomsorg er avhengig av de ressursene den enkelte har, hvilke forutsetninger og muligheter brukeren har til å møte ulike krav og utfordringer i hverdagen.

Egenomsorgssvikt oppstår når kravene til egenomsorg er større enn de ressursene brukeren har. Jo større ubalanse det er mellom krav og ressurser, desto større egenomsorgssvikt.

Å være hjelpetrengende og helsefagarbeiderens rolle

Et menneske med egenomsorgssvikt vil være i et avhengighetsforhold til den som skal hjelpe. Dette gir deg som helsefagarbeider en maktposisjon som du skal være spesielt oppmerksom på. Dersom du glemmer å "se" brukeren, og gir uttrykk for at du har det travelt, kan det lett føre til at brukeren kvier seg for å be om hjelp. Det kan også sette brukeren i en passiv rolle ved at han lar deg utføre alle oppgaver fordi det sparer tid for deg.

Å være hjelpetrengende kan i seg selv være en stor trussel for selvbildet. I tillegg kan enkelte situasjoner, som for eksempel hjelp ved toalettbesøk og kroppsvask, oppleves ydmykende. Noen synes det er vanskelig å være i en mottakerrolle og vil ikke være til bry. En som er hjelpetrengende, vil også kunne oppleve at han ikke har oversikt over egen helsetilstand. Mangel på informasjon eller informasjon med bruk av vanskelige ord og faguttrykk kan bidra til at brukeren føler seg både mindreverdig og utrygg.

Dersom brukeren ikke får ivaretatt sin egenomsorg, kan det på sikt medføre at evnen til å utføre aktiviteter selv reduseres. I tillegg gir det ingen god selvfølelse å bli "fratatt" det man kan greie selv, og brukeren kan bli deprimert og likegyldig.

Omsorg

Omsorg innebærer å bry seg om og ta vare på. Å vise omsorg kan for eksempel være at du trøster noen som er lei seg eller at du hjelper til med praktiske gjøremål.

Alle mennesker har behov for omsorg, å føle at en er verdifull og å oppleve at andre bryr seg om hvordan en har det. Det har også stor betydning å ha noen å gi omsorg til, å ha noen å være glad i og bry seg om. Både det å gi og det å få omsorg er viktig for både fysisk og psykisk helse, og vi kan derfor si at omsorg er livsnødvendig.

Utfordringer til deg

  1. Hva legger du i begrepet omsorg?
  2. Hva innebærer egenomsorg? Beskriv med egne ord, og bruk eksempler.
  3. Hva legger du i begrepet egenomsorgssvikt?
  4. Hva mener du påvirker evnen og muligheten til egenomsorg?
  5. Hvorfor tror du det kan være vanskelig for en som har redusert egenomsorg, å være i en mottakerrolle? Diskuter i klassen.

Relatert innhold

Fagstoff
Omsorg og service

Omsorg er å ta vare på og å bry seg om noen. Service handler om å tilby noen en tjeneste.

CC BY-SA 4.0Skrevet av Lene Fossbråten, Wenche Heir og Marit Smith Sørhøy.
Sist faglig oppdatert 26.03.2021