Det viktig å sørge for at den avdøde behandles med respekt og verdighet, og at de pårørende får en god opplevelse til tross for at de er i sorg.
Umiddelbart etter dødsfallet
Noter dødstidspunktet og følg rutiner for varsling til lege som undersøker pasienten og fyller ut dødsattest. Pårørende kontaktes dersom de ikke er til stede. Om det er spesielle hensyn relatert til kultur eller religion, er det viktig å legge til rette for dette så lenge det er i henhold til norsk lov.
Medisinsk-teknisk utstyr i rommet fjernes eller dekkes til, og utstyr på den døde fjernes med mindre det er fare for blødning eller spørsmål om rettslig obduksjon (ved mistenkelig dødsfall). Sår, innstikkssteder og stomier dekkes med vannfaste bandasjer.
Legg den døde flatt på ryggen med en liten pute under hodet. Sett inn eventuelle tannproteser, og støtt opp haken ved hjelp av hakestøtte eller hakebind for å holde munnen lukket. Lukk øynene forsiktig, noen ganger må fuktige tupfere legges på øyelokkene for å holde dem lukket. Hakebind på den avdøde kan fjernes mens de pårørende er til stede, og settes på igjen etterpå.
Verdisaker blir vanligvis lagt i en merket konvolutt som oppbevares i låsbart skap dersom dødsfallet inntreffer på institusjon. Fjerning av smykker kan vente til etter samtale med pårørende fordi det kan være ulike ønsker om hvorvidt den avdøde skal beholde ringer og andre eiendeler på. Ved hjemmedød er det pårørende som tar hånd om verdisakene.
Syning
Mange etterlatte ønsker å samles og se den avdøde umiddelbart etter dødsfallet, mens andre takker nei til det. Noen ønsker en slik syning på et senere tidspunkt, og da er det gjerne begravelsesbyrået som arrangerer dette. Før syning er det viktig med god informasjon til de pårørende slik at de er forberedt, kanskje har de aldri har sett en død person før.
Før pårørende kommer inn på pasientrommet, er det viktig å rydde og lufte godt ut. Det er vanlig å pynte nattbordet med hvit duk og lys og å sette inn stoler i rommet til de som kommer. For de sørgende er det viktig å få sitte sammen med den avdøde så lenge de ønsker det, uten å føle at personalet skynder på dem.
Gjennomføring av stellet
Det er vanlig å vente minst to timer etter at døden inntraff før vi gjennomfører stell av den avdøde. På mange institusjoner er utstyr til dette pakket klart i såkalte "morspakker" (mors betyr "død" på latin), og selve stellet gjennomføres på samme måte som om pasienten var levende.
Noen pårørende ønsker å delta i hele eller deler av stellet, og for både etterlatte og ansatte som har vært nær pasienten, kan dette være en fin avskjed med den som har gått bort. Dersom pårørende skal delta, er det viktig med god informasjon om fysiologiske forandringer i forkant og underveis i gjennomføringen av stellet, for eksempel at det er vanlig at det kommer luft opp når man snur på avdøde under stell. Dersom det siver fra endetarmsåpning og/eller skjede, kan disse tamponeres (tettes igjen) før pårørende blir med i stellet.
Stellet gjennomføres av to ansatte på samme måte som dere gjennomfører stell av sengeliggende pasienter. Når dere er ferdig, skal avdøde være mest mulig lik seg selv som levende. Dette inkluderer stell av hår, negler og barbering dersom det ikke er gjort nylig. Noen pårørende ønsker at den avdøde skal ha på sine egne klær etterpå, og noen ønsker at giftering eller andre smykker fortsatt skal være på.
Etter stellet
Legg rent laken og beskyttelseslaken under pasienten, og pakk inn den avdøde i lakenet før transport til kjølerom.
Fest merkelapp med navn, fødselsnummer, avdeling og dødstidspunkt på høyre stortå og nederst på laken.
Følg avdelingens rutiner for transport til kjølerom. Dersom pasienten dør hjemme, er det ikke nødvendig med merking og innpakking i laken fordi den avdøde overflyttes direkte fra senga til kista.
Utfordringer til deg
Hvordan er rutinene for stell av døde på ditt praksissted?
Hvilken informasjon er viktig å gi til pårørende som skal delta i stell av den avdøde?
Hvordan kan du bidra til at de etterlatte føler seg godt ivaretatt etter et dødsfall?