Lungebetennelse (pneumoni)

Lungebetennelse (pneumoni) er en betennelse i lungevevet, det vil si i lungeblærene (alveolene). Det er her gassutvekslinga skjer: oksygen transporteres fra lungene over til blodet, mens karbondioksid diffunderer motsatt vei.

Ved lungebetennelse fylles lungeblærene med puss og annen væske som hindrer oksygen fra å nå blodet. Redusert oksygenmetning i blodet hindrer kroppens celler i å utføre oppgavene sine.

Lungebetennelse kategoriseres enten som primær eller sekundær. Ved primær lungebetennelse oppstår den som følge av dråpesmitte. Halvparten av lungebetennelsene skyldes bakterier, hvor den vanligste typen er pneumokokker.

Sekundær lungebetennelse oppstår som følge av en annen sykdom — som for eksempel kols eller influensa — på grunn av nedsatt immunforsvar.

Man kan også få lungebetennelse ved å puste inn giftige gasser eller ved aspirasjon, for eksempel ved inhalering av oppkast.

Lungebetennelse kommer ofte i forlengelsen av en vanlig forkjølelse eller en influensaepisode, men sykdommen kan også starte brått med frysninger og feberstigning. Vanlige symptomer er høy feber, hoste og tung pust. Andre symptomer kan være

• nedsatt allmenntilstand

• redusert matlyst

• forvirring hos eldre pasienter

• ryggsmerter

Atypisk lungebetennelse, også kalt "stille lungebetennelse" eller "lungebetennelse uten feber" gir ofte andre symptomer og utvikler seg saktere. Denne typen lungebetennelse skyldes ofte bakteriene mycoplasma eller chlamydia.

Ved mistanke om lungebetennelse bør lege kontaktes. Ved hjelp av stetoskop kan knatrelyder og endret pustelyd over det betente området i lungen oppdages.

Blodprøver vil vanligvis vise økning i CRP (C-reaktivt protein), også tidlig i forløpet. Forhøyet CRP over 50 støtter diagnosen bakteriell lungebetennelse. Lungebetennelse forårsaket av virus vil ikke gi samme stigning i CRP.

Sikker diagnostisering av lungebetennelse skjer ved røntgen eller eventuelt spesiell ultralydundersøkelse av lungene.

Infeksjoner i de nedre luftveiene forårsakes ofte av mikrober som koloniserer de øvre luftveiene. God munnhygiene og godt munnstell hindrer oppvekst av bakterier i munnhulen.

Rikelig med drikke er viktig både for å hindre dehydrering og for å holde oppspyttet mest mulig tyntflytende. Vitaminene A og C er med på å opprettholde normale slimhinner. Tilskudd av disse kan være aktuelt.

Opphopning av slim gir grobunn for infeksjoner. Slimmobilisering handler om å bistå pasienten med riktig hoste- og pusteteknikk for å bli kvitt mest mulig slim. Å påse at pasienten er aktiv og bruker sine egne ressurser ved forflytning og i dagliglivet generelt er også viktig for respirasjon og mobilisering av slim.

Pneumokokkvaksinen inngår som en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. I tillegg anbefales vaksinen hos eldre over 65 år samt personer med sykdom som gir immunsvikt eller som bruker medisiner som svekker immunforsvaret. Den samme aldersgruppa rådes også til å ta influensavaksine for å redusere faren for lungebetennelse.

Dersom lungebetennelsen skyldes en bakteriell infeksjon, behandles den med antibiotika. Det er viktig å følge legens instrukser om varigheten av den medikamentelle behandlinga. Avbrytes behandlinga for tidlig, kan lungebetennelsen komme tilbake og bli vanskeligere å bli kvitt.

Antibiotika har ikke effekt hvis lungebetennelsen skyldes virus. I enkelte tilfeller kan det likevel være nødvendig med antibiotika grunnet underliggende bakteriell infeksjon, altså dersom det er en sekundær lungebetennelse.

Hvile er viktig når en har en pågående infeksjon. Under sykdomsforløpet bør pasienten gå ut av senga og bevege seg, men uten å presse seg for hardt. Aktivitet hjelper pasienten med å hoste opp slim og forebygger en rekke andre komplikasjoner.

Ved immobilitet og langvarig sengeleie påvirkes respirasjonen negativt i form av redusert gassutveksling og økt oppsamling av slim i lungene. Pasienten bør derfor vendes minst en gang i timen ved våken tilstand.

For at pasienten skal få opp slim fra lungene, instruer personen til å puste dypt fem til ti ganger, etterfulgt av et par kraftige host. Høyt ryggleie eller thoraxleie forebygger tap av lungevolum og sekretopphopning, og det reduserer dermed faren for ny lungebetennelse.

Det anbefales vanligvis å drikke rikelig med væske så pasienten ikke blir dehydrert. Røyking bør unngås fordi det er skadelig for lungene og øker risikoen for en ny lungebetennelse.