Kramper

• Kun 30 prosent av personer som har epilepsi, opplever kramper i forskjellige former.
• Andre kan blant annet oppleve bevissthetstap, rykninger i en hånd, eller lukt-, smaks- eller synsforstyrrelser.

• Årsaken til et epileptisk anfall er forbigående forstyrrelser i hjernens elektriske signaler. Hvordan anfallet arter seg, avhenger av hvor i hjernen denne ukontrollerte signalstrømmen er lokalisert.

  
  

Epileptiske anfall varierer fra små anfall som knapt merkes, til kraftige anfall med kramper. De fleste anfall går over av seg selv i løpet av få minutter og krever ikke medisinsk behandling.

En sjelden gang går ikke epileptiske anfall over av seg selv i løpet av få minutter, og personen vil da ha behov for førstehjelpstiltak. Det er også behov for tiltak når det ene anfallet avløses av det neste. Dette kalles status epilepticus, og personen skal da alltid til sykehus.

• Ring alltid 113 når kramper oppstår hos en tidligere frisk person, eller om du er i tvil om hva du skal gjøre. Du vil her få veiledning og hjelp.
• Legg personen i sideleie hvis mulig, for å sikre frie luftveier (les mer om sideleie i lenke nederst på siden).
• Ikke prøv å stoppe anfallet eller holde vedkommende fast, men forsøk å beskytte personen mot støt for å unngå skade.
• Ikke stikk noe inn i munnen til personen.
• Ta tiden på anfallet hvis du har mulighet. Ring 113 dersom det varer mer enn fem minutter hos en person med kjent epilepsi.
• Bli hos personen til hjelp kommer eller til vedkommende igjen er ved bevissthet.

Eiding, H. (2019). Nedsatt bevissthet og kramper. I Haugen, J. E. (Red.), Akuttmedisin utenfor sykehus (4. utgave, s. 139–146). Oslo: Gyldendal Norske Forlag.

Krampeanfall hos voksne, veiviser. (2019). I T. Johannessen (Red.), Norsk helseinformatikk. Hentet 20. desember 2019 fra https://nhi.no/symptomer/hjerne-og-nervesystem/kramper-hos-voksne-veiviser/

Krampetilstand. (2018). I Bolstad, E. (Red.), Store medisinske leksikon. Hentet 5. januar 2020 fra https://sml.snl.no/krampetilstand