Samsvarsbøyning
I norsk bøyer vi adjektivet i samsvar med substantivet det står til:
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Flertall |
|---|---|---|---|
en rød genser | ei rød jakke | et rødt skjørt | røde sokker |
den røde genseren | den røde jakka | det røde skjørtet | de røde sokkene |
Det samme gjør vi i tysk:
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Flertall |
|---|---|---|---|
ein roter Pulli | eine rote Jacke | ein rotes Kleid | rote Socken |
der rote Pulli | die rote Jacke | das rote Kleid | die roten Socken |
Men vi bøyer adjektivet bare når det står framfor substantivet. Når det står aleine, er adjektivet ubøyd:
Der Pulli ist rot. Die Jacke ist rot. Das Kleid ist rot. Die Socken sind rot.
Finn ut
- Hvordan oppfører norske adjektiv seg når de står som predikativ (aleine)?
- Svaret kan du finne slik: Lag fire norske eksempelsetninger etter mønsteret "der Pulli ist rot". Pass på å få med deg et hankjønnsord, et hunkjønnsord, et intetkjønnsord og et ord i flertallsform. Da vil du se med én gang om tysk og norsk er like på dette punktet eller ikke.
Svar
På dette punkt har norske adjektiv faktisk mer bøyning enn tyske. Norske adjektiv skal bøyes i samsvar med substantivet de beskriver, selv om de står aleine: Han er snill. Jenta er snill. Barnet er snilt. De er snille.
Noen nyttige fagbegreper
Hvis du ikke husker begrepene frase og attributiv og predikativ stilling, bør du kort friske opp kunnskapene.
Fraser
- Fraser er to eller flere ord som hører sammen.
- En substantivfrase for eksempel er ofte satt sammen av en artikkel, et adjektiv og et substantiv: den snille jenta.
- Substantivet er "sjefen" i frasen. Sagt med et faguttrykk: Substantivet er kjernen eller overleddet i frasen.
- Artikkelen og adjektivet derimot er underledd, de må tilpasse seg substantivet.
- Artikkel og adjektiv får samsvarsbøyning. Med det mener vi at kjønn og tall på substantivet avgjør hva slags endinger de får.
Attributiv og predikativ stilling
- Når adjektivet står framfor substantivet, sier vi at det er brukt attributivt: en snill gutt. Adjektivet er da en del av substantivfrasen.
- Når adjektivet står aleine etter å være eller å bli, sier vi at det er brukt predikativt: Gutten er snill.
Øving 1: Bestemt artikkel + adjektiv + substantiv
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Flertall |
|---|---|---|---|
der blaue Pulli | die blaue Jacke | das blaue Kleid | die blauen Socken |
Øving 2: Ubestemt artikkel + adjektiv + substantiv
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Flertall |
|---|---|---|---|
ein blauer Pulli | eine blaue Jacke | ein blaues Kleid | blaue Socken |
Øving 3: Bestemt/ubestemt artikkel + adjektiv + substantiv
hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Flertall |
|---|---|---|---|
der blaue Pulli | die blaue Jacke | das blaue Kleid | die blauen Socken |
ein blauer Pulli | eine blaue Jacke | ein blaues Kleid | blaue Kleider |