Stilhistorie og uttrykkshistorie

Stilhistorien beskriver estetiske kjennetegn – da særlig ved arkitektur, skulptur og billedkunst i en gitt tidsepoke. I en stilhistorisk epoke blir gjerne de estetiske kjennetegnene satt i sammenheng med ideologiske strømninger og teknologiske nyvinninger fra epoken.

Uttrykkshistorien er et videre begrep enn stilhistorien. Den omfatter også uttrykk i kultur- og mediehistorien. Foto- og filmhistoriske perioder hører med i uttrykkshistorien. Uttrykkshistorien tematiserer nye ideer, oppfinnelser og kommunikasjonsmuligheter, og den forklarer ofte hvordan dette preger utviklingen av medieuttrykk. Uttrykkshistorien overlapper litt med mediehistorien.

Epoke betyr tidsavsnitt eller æra. En epoke er en avgrenset tid av historien og har en særegen karakter. Vi skiller mellom det som kan kalles en historisk periode og det som er en stilhistorisk epoke eller en stilretning.

Teknologiutvikling og samfunnsutvikling i en historisk periode setter ofte preg på stilretninger som er dominerende for perioden. Modernismen (1890–1970), for eksempel, hadde sitt opphav i ei tid preget av rask teknologisk utvikling, brudd med tradisjoner og større fokus på individet.

Det kan diskuteres når ulike stilretninger eller historiske epoker starter og slutter. Fagfolk bruker litt ulike inndelinger. Særlig etter år 1900 finnes det et vell av stilbetegnelser.

Noen kunstuttrykk kan det være vanskelig å plassere innenfor en bestemt stil. Kanskje det er brukt elementer og inspirasjon fra flere stiler samtidig? Kanskje stemmer ikke stilen overens med hva som var på moten i perioden det ble lagd?

Øver du deg, vil du etter hvert oppdage at noe er typisk minimalisme, noe er typisk barokk og noe annet helt klart er pop art.

Kilde

Persvold, A. Z. (2019, 26. februar). Epoke. I Store norske leksikon. Hentet 18. mars 2020 fra https://snl.no/epoke