Komposisjonsprinsipper for bilder
Selv om det finnes flere komposisjonsprinsipper i foto, skal vi begynne med de fem mest grunnleggende som har blitt gjengitt i utallige fotobøker siden man begynte å skrive om faget:
- tredelsregelen
- linjeføringer
- forenkling og eliminering
- rytme
- innramming
De aller fleste nybegynnere plasserer motivet i midten av bildet, noe som gir et mer statisk uttrykk. Denne fordelingen av motivet gir et proporsjonalt forhold på 1:1, hvor hovedmotivet blir like mye fordelt på hver side. Helt enkelt forklart handler tredelsregelen om å skape mer energi i bildet ved å unngå midten. Ved hjelp av et rutenett med ni like store ruter som du enten forestiller deg når du leter etter bilder, eller ser i søkeren på kameraet ditt, skal du plassere hovedmotivet i ett av de fire punktene der linjene krysser hverandre. Dette vil da gi et proporsjonalt forhold på 1:2.
Dersom motivet i bildet er horisonten i et landskap, bør man plassere horisonten på høyde med den nederste eller øverste linjen i rutenettet. Ved å følge tredelsregelen vil du få bildet ditt til å gi inntrykk av spenning og energi, samt skape mer interesse for motivet.
Tredelsregelen ble omtalt første gang av maleren John Thomas Smith i 1797. Men i realiteten hadde dette komposisjonsprinsippet allerede vært i bruk i tusenvis av år under betegnelsen «det gylne snitt». Det gylne snitt er et spesifikt matematisk begrep som kan ligne litt på tredelsregelen.
Du trenger selvfølgelig ikke alltid følge tredelsregelen. Det kommer an på hvor mye luft du vil ha rundt motivet. Noen ganger vil det være naturlig å plassere motivet i midten, for eksempel dersom du skal ta et klassisk skolebildeportrett.
Linjer i et bilde kan brukes til å føre øyet til betrakteren lenger inn i bildet til et element som fotografen vil framheve eller understreke. Linjer kan gi inntrykk av bevegelse eller skape bildets tyngdepunkt. I motsetning til en kunstner som kan male en strek, så må du som fotograf se etter disse linjene rundt deg. Man kan bruke et gjerde, ei bru, buktende stier og elver, arkitektur og mye mer som kan tolkes som linjer. Linjer kan også brukes til å dele opp bildet.
Det finnes flere forskjellige typer linjer, her er fire av dem:
- Vertikale linjer er sterke linjer som skaper et fundament som forplanter seg i bildet og gir inntrykk av kraft og makt, som for eksempel en lyktestolpe.
- Horisontale linjer gir inntrykk av harmoni og balanse. Det er kanskje grunnen til at landskapsbilder er beroligende å se på. De kan også skape en avslutning, en finalefølelse.
- Diagonale linjer skaper energi, uro og bevegelse. Dersom man blander dem, kan de skape en spennende dynamikk og gi inntrykk av kraft.
- S-kurver gir inntrykk av harmoni og har best effekt når man zoomer inn, for eksempel på en vei eller en kystlinje.
Denne regelen handler om å fjerne alt som forstyrrer i bildet, slik at det som står igjen, kun er de viktigste elementene som støtter budskapet eller fortellingen i bildet. For å kunne gjøre dette må du som fotograf kanskje flytte på deg, finne en ny vinkel, fysisk ta bort støy, bruke liten dybdeskarphet eller rett og slett gå nærmere.
Mottoet til krigsfotografen og fotojournalisten Robert Capa (1913–1954) var: «Hvis bildene dine ikke er bra nok, er du ikke nær nok.» Det vil si at du som fotograf ikke må være redd for å gå tettere på og fylle tomrommene i bildet. Gå nærmere og fjern det som skaper støy. Dette vil hjelpe deg å framheve det som det er viktig for betrakteren å se på.
Forenkling av bildet kan også tolkes som en form for minimalisme. Det å framheve kun det som er viktig, kan gi en større visuell effekt av hovedmotivet.
Rytme i fotografi kan sammenlignes med rytmen i en sang. Den skapes gjennom et slag som slår med jevne mellomrom og danner en puls i musikken. I et fotografi skaper man rytme ved å finne et element som gjentar seg, og arrangere det i et mønster. Nøkkelordet her er repetisjon av et bestemt element. Et eksempel kan være en rekke med gule parasoller på ei strand, hvor en av dem bryter mønsteret med fargen rød. Noen ganger kan rytme uttrykke seg som kaos, og andre ganger kan det skape interesse.
Det som menes med innramming, er å bruke et annet element til å ramme inn et motiv for å framheve det. Den mest vanlige måten er å plassere det du vil bruke som innramming, i forgrunnen av bildet. Innrammingen vil gjøre at man får et bilde rundt et annet bilde.