Hva er en sjanger?

Begrepet har fransk opprinnelse og betyr slekt eller art. Fellestrekk mellom medieuttrykk gjør at du som mottaker har de samme forventningene til tekster som ligner hverandre.

Når vi skal bestemme hvilken sjanger et medieuttrykk tilhører, tar vi derfor utgangspunkt i noen kjennetegn eller sjangertrekk. Det kan dreie seg om:

innhold/tematikk
spesielle trekk ved formgivning og komposisjon
relasjon til virkeligheten
formålet med medieuttrykket

Sjangertrekk

Ser du nøyere på reklameplakaten ovenfor, oppdager du at dette ikke er en helt vanlig reklameplakat. Det er en anti-reklame, også kalt adbuster. Her er idé, komposisjon og estetikk brukt som virkemidler for å få deg til å tro at det er reklame, men budskapet er ikke «løp og kjøp», det er heller «la være å kjøpe». Lån av sjangertrekk fra reklameplakater brukes av Adbusters, som er en ideell organisasjon som er mot kommersialisering.

Nettopp fordi dette ikke er en reklameplakat, er det enkelt å se hva som er sjangertrekk lånt fra reklameplakater:

et visuelt uttrykk der bildet er et sentralt element
komposisjonen av elementer er fokusert rundt en idé
helhetlig estetikk – i dette tilfellet vil det si at formgivning av idéen gjennom bruk av bilde og skifttyper står i stil med logoen
stående format som kan passe inn i magasiner og på stoppesteder for kollektivtransport

Sosiale konvensjoner

Det er ikke tilfeldig at et medieuttrykk blir som det blir. Både avsenderen og mottakeren vet hvilke regler, eller , som gjelder for en bestemt sjanger. Vi forventer at en kriminalroman handler om forbrytelser, ofre, skurker og etterforskere. De fleste av oss ville bli nokså lange i maska dersom saken ikke blir løst før boka er slutt. På samme måte forventer vi at nyhetsoppleseren på radio framfører meldingene på en saklig og seriøs måte.

Her er et eksempel fra en nyhetssending:

Hør på radioklippet

Etter kun et par sekunder forstår du at det dreier seg om en nyhetssending, eller hva?

Vi har en felles kulturell overenskomst om hva betydningen er av de lydene vi hører, og måten de er satt sammen på. Autoriteten i stemmen til nyhetsankeret er et viktig kjennetegn på at sjangeren er en nyhetssending.

En slik forståelse av sjangeren gjør at du som mottaker har forventninger om å få servert seriøse, faktabaserte situasjonsbeskrivelser og fortellinger fra inn- og utland.

I spillefilmer gir anslaget en pekepinn om hva slags film det er vi ser på. Vi får et frampek på hva konflikten dreier seg om, og vi blir presentert for hovedkarakterene i filmen. Etter fem minutter vet de fleste av oss om vi ser på en science fiction-film, eller en god, gammeldags westernfilm, og vi innretter forventningene våre etter det.

Kronikker, kommentarer og leserinnlegg i aviser er som oftest merket, slik at vi som lesere kan ha i mente at dette er subjektive meningsytringer, ikke objektive beskrivelser av fakta. Det styrer måten vi leser teksten på.

Et bevisst forhold til sjangerkonvensjoner er viktig både for dem som produserer et medieuttrykk, og for den som mottar og tolker uttrykket. Mange medieuttrykk signaliserer tydelig hvilken sjanger de tilhører.

Introduksjon