Møblene i stua, bøkene i bokhylla eller bildene på veggen i en bestemt filmscene er ikke tilfeldig valgt. Dette er eksempler på elementer som utgjør filmens scenografi. Scenografien er en helt sentral del av en films iscenesettelse (mise-en-scène).
Eksempel på scenografi fra spillefilmen Victoria.
Scenografi
Scenografi kan kort forklares som en films visuelle utrykk og design. Scenografien omfatter alt fra bruken av farger, kulisser, rekvisitter og kostymer til andre visuelle detaljer.
Selve ordet scenografi har gresk opprinnelse og stammer fra de to ordene "skene" (scene eller scenebygning) og "grafi" (å beskrive).
Målet med scenografien er å berøre publikum emosjonelt, og å bygge opp under det som skjer i filmen. Dette gjøres gjennom å designe visuelle rom der karakterene og handlingen i filmen kan utspille seg.
Den personen som har det overordnede ansvaret for scenografien i en film, kalles ofte for produksjonsdesigner.
Mise-en-scène (iscenesettelse)
Mise-en-scène, eller iscenesettelse på norsk, kan noe forenklet forstås som alt det vi ser i en film, eller i en filmscene.
Siden iscenesettelse handler om alt som foregår foran kameraet, inkluderer det en rekke filmatiske virkemidler. Det kan for eksempel være scenografien, skuespillernes prestasjoner, kostymer, valg av location (opptakssted), kamerabruk, bildeutsnitt og lyssetting.
Eksempler på scenografi
Du får nå eksempler på scenografi i fire filmer som er tilgjengelige i NDLAs filmtjeneste. Eksemplene presenteres gjennom små klipp fra filmene, og etterfølges av en kort tekst som beskriver scenografien.
Kulisser
I dette utdraget fra filmen De Urørlige ser vi at filmens hovedperson, Driss, er på jobbintervju hjemme hos Philippe. Philippe er lam fra livet og ned og skal nå ansette ny pleieassistent. Kulissene og rekvisittene i rommet gir oss flere hint om personen som bor i huset. Kunsten i gullrammer på veggene, de eksklusive møblene, lampene og porselensvasene får oss til å forstå at dette er hjemmet til en svært rik og velstående person.
Se hele De Urørlige på NDLA film.
Tidsrekvisitter
I denne scenen fra hjemmet til "den folkelige" Tony Blair i filmen The Queen er det lett å se hvilket tiår man befinner seg. Vi ser cornflakes med 90-tallsdesign, trådløs hustelefon og en liten TV på kjøkkenet. Alle disse rekvisittene bidrar til en troverdig tidskoloritt fra 1997.
Se hele The Queen (ndla.no) på NDLA film.
Bruk av farger
Den fabelaktige Amélie fra Montmartre er kjent for sin fantastiske fargebruk. Rødt og grønt går igjen gjennom hele filmen. Amélie er en varm og kjærlig person, noe man ser blir illustrert i fargebruken i filmen. Leiligheten hennes er rød, og hun går ofte kledd i røde farger.
Se hele Den fabelaktige Amélie fra Montmartre (ndla.no) på NDLA film.
Kostymer
Kostymer er også en del av scenografien. Hva karakterene har på seg, sier noe om hvem de er. Kostymer kan også illustrere alt fra tidsepoke til klassetilhørighet. I klippet fra filmen Victoria ser man først en scene hos familien til Victoria, og deretter en scene fra Johannes og hans omgangskrets. Legg merke til hvordan forskjellene mellom dem forsterkes av scenografien.
Se hele Victoria (ndla.no) på NDLA film.
Kilder
Bikset, L. (2019, 16. september). Scenografi. Store norske leksikon. Hentet 20. januar 2021 fra https://snl.no/scenografi
Den norske filmskolen. (2021). Produksjonsdesign. Hentet 20. januar 2021 fra https://www.filmskolen.no/studier/bfa/pd
Svenska Filminstitutet. (2021). Mise-en-scène. Hentet 21. januar 2021 fra https://www.filminstitutet.se/sv/fa-kunskap-om-film/filmpedagogik/filmlexikon/mise-en-scene/
Terning, P., & Voss, N. W. (2017, 23. januar). Filmtriks: Tre måter å bruke long-takes. Amandusfestivalen. Hentet 21. januar 2021 fra https://amandusfestivalen.no/input/filmtriks-tre-mater-a-long-takes/