Historiene vi ikke bør dele
Oppgave 1
Mediene kan bidra til åpenhet rundt vanskelige temaer. Men helsemyndighetene er også opptatt av at slik omtale kan ha en smitteeffekt som får unge til å ta dårlige valg.
- I 2017 tok rektorene i Trondheim kontakt med foreldre fordi de var bekymret for at Netflix-serien 13 Reasons Why kunne ha uheldig innflytelse på unge. Les artikkelen «Sjølvmord og smitte». – Hvordan begrunner forfatteren disse bekymringene? – Hva tenker du selv om hvilken smitteeffekt slike serier kan ha?
- Samarbeid to og to. Finn eksempler på medieunderholdning som dere mener romantiserer destruktiv atferd. I hvilken grad tror dere slikt medieinnhold påvirker unge på deres alder?
Oppgave 2
Les denne NRK-artikkelen: Teknologiekspert: Instagrams teknologi kan i verste fall være livsfarlig.
- Hvorfor mener Petter Bae Brandtzæg at de algoritmene Instagram bygger på, kan være livsfarlige?
- Instagram er i stor grad basert på maskinlæring, der blant annet bildegjenkjenning skal fange opp potensielt skadelig innhold. Hvorfor fungerer ikke dette i disse tilfellene?
- Skriv en kort tekst der du reflekterer rundt hvilket ansvar sosiale medier som Instagram bør ha for å forebygge selvmord hos unge.
Oppgave 3
En ung bilfører ble i 2020 dømt for å ha kjørt i 230 km/t i en 80-sone. Han filmet råkjøringen mens den pågikk, og delte videoen med flere på Snapchat. Politiet kan melde om flere slike hendelser.
Diskuter med en medelev:
- Hva kan være grunnen til at unge på deres alder velger å dele videoer som viser slåsskamper og råkjøring, direkte i sosiale medier?
- I hvor stor grad kan slikt innhold kan ha en smitteeffekt i et ungdomsmiljø?
- Hvilket ansvar har de som liker og deler slik innhold?
Oppgave 4
- Hva mener vi med begrepet «det mørke nettet»?
De siste årene har vi sett flere eksempler på at personer med ekstremistiske oppfatninger iscenesetter seg selv og søker bekreftelse fra likesinnede i sosiale medier. Noen hevder at ekstremisme først og fremst blir utviklet foran skjermen på gutterommet.
– Diskuter med en medelev: Hvilke andre faktorer kan være medvirkende til at unge utvikler ekstreme synspunkter og voldsfantasier?
Terrorangrepet på to moskeer i Christchurch i New Zealand blir omtalt som det første «sosiale medier-angrepet» fordi gjerningsmannen strømmet massakren direkte på Facebook. Dette angrepet inspirerte blant andre den norske terroristen Philip Manshaus, som selv filmet sitt angrep på Al-Noor-moskeen i Bærum i 2019.
Diskuter i klassen:
- Hva tror dere terrorister oppnår ved å sende handlingene sine «live»?
- Bør sosiale medier sensurere ekstreme og voldelige ytringer?
- Bør de redaksjonelle mediene «tie i hjel» ekstremister som iscenesetter seg selv i sosiale medier, eller bør de dekke slike ytringer på linje med andre ytringer?