Den journalistiske arbeidsprosessen

Research (undersøkelse) er en viktig del av forberedelsen til et intervju. Sett deg godt inn i det temaet eller den saken intervjuet skal handle om. Hvilke fakta finnes? Hvilke problemstillinger er aktuelle? Hvem mener hva? Hvordan kan man forvente at saken utvikler seg?

Deretter må du lete etter intervjuobjekter som kan kaste lys over saken. Det kan være en ekspert som vet spesielt mye om temaet, en person som mener bestemte ting om temaet, eller en person som har personlige erfaringer med temaet. Avtal intervjuet pr. telefon eller e-post på forhånd. Da må du fortelle i hvilken sammenheng intervjuet skal brukes, og hvor det eventuelt skal publiseres.

Før du intervjuer en person, bør du skaffe deg forhåndskunnskaper om intervjuobjektet. Hvilken rolle har personen i den saken du skal belyse? Hvilke kunnskaper sitter vedkommende inne med? Noter hvordan navnet skrives, og hvilken tittel personen har. Be intervjuobjektet bekrefte at det du har notert, er riktig. Dersom du gjør lyd- eller videoopptak, bør du også sjekke hvordan navnet uttales.

En sak har mange sider. Du må bestemme deg for hvilken side dette intervjuet skal kaste lys over. Hold deg til den vinklingen du har valgt! Andre sider av saken kan du belyse i en annen sammenheng. Forbered spørsmålene du vil stille. Tilpass dem slik at de passer til den informasjonen du kan forvente at intervjuobjektet sitter inne med. Det er ikke noe poeng å stille vaktmesteren spørsmål som bare rektor kan svare på.

Når du jobber som journalist, er det viktig å få fram fakta. Innen journalistikken snakker vi derfor om «journalistens seks hjelpeord»; spørreordene hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor.

En god tekst bør gi leseren svar på disse spørsmålene:

1. Hva har skjedd?
2. Hvem var involvert?
3. Hvor skjedde det?
4. Når skjedde det?
5. Hvordan skjedde det?
6. Hvorfor skjedde det?

Et lukket spørsmål har som regel ja eller nei som svar. Åpne spørsmål er spørsmål som inviterer intervjuobjektet til å fortelle med egne ord.

Tenk gjennom hvordan du formulerer spørsmålene dine. Du vil som regel få mye mer ut av et åpent spørsmål enn av et lukket. I klippet fra NRK Skole illustrerer Sofie forskjellen på svarene man får når man stiller åpne og lukkede spørsmål:

• Er det morsomt å jobbe i NRK Skole? (lukket spørsmål)
• Hvordan er det å jobbe i NRK Skole? (åpent spørsmål)

Det er viktig å skrive ned de spørsmålene man har tenkt å stille, på forhånd. Men av og til kommer intervjuobjektet med informasjon du ikke hadde tenkt på da du forberedte intervjuet. Da må du være klar til å stille spontane oppfølgingsspørsmål.

Dersom du får kjennskap til at to personer har vært utsatt for en ulykke, er det naturlig å følge opp med et spørsmål om det var flere som var involvert. Dersom politiet opplyser at de fikk melding om hendelsen klokken 20, er det naturlig å følge opp med et spørsmål om når de tror hendelsen fant sted.

Den enkleste regelen for å komme på de gode spørsmålsordene er å spørre om det du lurer på selv. Spør og grav til historien henger sammen. Deretter må du ordne fakta slik at historien blir mest mulig lettfattelig for målgruppa.

Mange journalister noterer stikkord fra intervjuet på en blokk. Du kan også bruke en lydopptaker som støtte for hukommelsen. De fleste har en slik funksjon på mobiltelefonen. Skriv ned eller rediger intervjuet som fort som mulig etter at det er ferdig.

Noen intervjuobjekter ønsker å lese gjennom intervjuet før det går på trykk, eller se innslaget før det blir sendt. Det er vanlig å imøtekomme slike ønsker når du tillegger en person bestemte meninger. Men husk at intervjuobjektet ikke kan ”ta tilbake” det vedkommende faktisk har sagt og formulere det på nytt. Alle må stå for det de sier i et varslet intervju.