Når mobben slippes løs på et barn
Mediekommentar av Sven Egil Omdal
De seks smårollingene fra Tøyen har gått på sommerskole for å snakke norsk best mulig når de nå skal lære å lese og skrive. Da Utdanningsetaten tok bilde av dem for å legge det på etatens nettside, smilte de til fotografen. Men samtidig sa noen av dem at de hadde litt sommerfugler i magen. Det var før de visste at en godt voksen mann bestemte seg for å bruke dette bildet til å åpne helvetes porter, også kjent som inngangen til Resetts kommentarfelt. Da ble nok sommerfuglene til svarte ravner.
Lars Akerhaug tok bildet fra Utdanningsetatens nettside og laget en overskrift som forklarte hvorfor dette var en sak for Resett: «Oslo kommune bruker jente med barnehijab i skolestart-artikkel». Legg merke til verbet. Når noen «bruker» noen, ligger det normalt en hensikt bak. Jenta med hijaben var ikke med på bildet fordi hun hørte naturlig hjemme i den lille flokken, men fordi Oslo kommune hadde en baktanke, en tanke Resetts lesere hater.
Under bildet skrev Akerhaug en i og for seg saklig tekst. Tilsynelatende vil han bare gjøre sine lesere oppmerksomme på at en av de små jentene på bildet bærer hijab, og at flere har foreslått å forby dette plagget på barn. Så lente han seg tilbake i kontorstolen og lot leserne overta. Og de kom selvsagt halsende, slik de gjør når Resett blåser i hundefløyten.
«Go Bama» mente at den lille jenta bærer hijab for ikke å vekke lyst hos muslimske lærere. «Kari Breivik» supplerte med opplysningen om at «til og med et lite guttebarn på 16 måneder er sexobjekt for muslimer.» «Caselim» tok til orde for å forby islam og la til at «eneste utvei er at de reiser hjem», selv om det går tydelig fram av den opprinnelige artikkelen at barna bor på Tøyen, og altså er hjemme. «Gunnar Torgersen» lurte på om den lille jenta har gått på muslimsk skole «i hjemlandet» for ikke å bli for norsk, mens «AlfaFischer» var nysgjerrig på om jenta allerede er omskjært mot sin vilje. Noen kommentarer er slettet. Huden nupper seg ved tanken på hva som kan ha stått der.
Pressens Vær Varsom-plakat, et dokument Resett bare kjenner av omtale, slår fast at det er god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser det kan ha for barnet, når barn blir omtalt. Det hadde vært fristende å klage bloggens redaktør, Helge Lurås, inn for Pressens Faglige Utvalg, men han er nektet medlemskap i Norsk Redaktørforening, og står derfor utenfor pressens system for vern av god presseskikk. Han kunne jo på eget initiativ i det minste opprettholdt god folkeskikk, men da ville ikke Resetts rike eiere fått den nødvendige ideologiske avkastning av investert kapital.
Lars Akerhaug visste hva han gjorde. Han har tidligere vært journalist i den kristne avisen Dagen og det konservative tidsskriftet Minerva. Han var medforfatter da folkehelseminister Sylvi Listhaug skrev bok om hvordan hun tør å si fra der andre tier. Nå er han redaksjonssjef i en blogg som er finansiert av noen av landets rikeste og lest av landets mest hatefulle. Resett påstår at de forhåndsgodkjenner innleggene i kommentarfeltet. Sitatene ovenfor er altså innenfor de grensene redaksjonen setter for omtale av et lett identifiserbart barn som nettopp har begynt på skolen.
I skolens formålsparagraf står det at undervisningen skal gi innsikt i kulturelt mangfold og at den skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv. En arv Resett gjør sitt beste for å rive ned.