En viktig del av å være ung er å finne ut ikke bare hvem du er, men hvem du vil være. Svaret finner du ofte i den kulturelle konteksten du er i. Vi møter forbilder i hverdagen, blant annet i ulike medier, i lokalsamfunnet og gjennom kulturuttrykk som filmer, serier og musikk. Vi sier at vi identifiserer oss med disse forbildene.
Representasjon er viktig når vi snakker om kulturell identitet og utforsker kulturuttrykk. Hvilke identiteter blir tilbudt som rollemodeller i for eksempel serier eller på sosiale medier, og hvilke identiteter er usynlige?
Det handler om å høre til
Kulturell identitet handler om å føle tilhørighet til en gruppe, men er du i mindretall og uten rollemodeller, kan det bli vanskelig. Er du en minoritet i en majoritetskultur, er det vanskeligere å finne forbilder som likner deg selv.
Det kan lett tolkes som at din måte å være på ikke har verdi, siden det ofte er idealene som blir løftet fram i offentligheten. Representasjon er et begrep som vi bruker om hvem som blir representert i kulturen, altså hvem som er synlige i samfunnet.
Samfunnsdebattanten Nastaran Marie Kowkabi setter ord på hvor viktig representasjon er, i et intervju med NRK der hun forteller om gleden ved å kjenne seg igjen i NRK-serien Norsk-ish:
Det er veldig spesielt å sitte å se denne serien. Jeg er 34 år gammel og har bodd i Norge så å si hele livet mitt, men det å se representasjonen på denne måten er likevel veldig spesielt. Det sier kanskje noe om hvor lite det er av det, og at det fortsatt er en lang vei å gå … Jeg tenker ofte på mine barn som vil ha min bakgrunn, men som nå vil kunne se seg selv på TV.
Usynlighet blir til skam
I verste fall kan kulturell identitet bli en kilde til skam hvis den ikke er representert i samfunnet du lever i. I videoen under beskriver Ulrik Imtiaz Rolfsen hvordan mangelen på rollemodeller påvirket han i oppveksten:
Representasjon og kulturelt mangfold
Norge er et av mange land som har skrevet under UNESCO-konvensjonen om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk. Konvensjonen er begrunnet i at kulturelt mangfold er en del av vår felles arv som mennesker, og at det er viktig for alle at dette blir verdsatt og bevart.
Representasjon er viktig i dette perspektivet, fordi språk, tradisjoner og andre kulturuttrykk kan forsvinne når minoriteter vokser opp uten rollemodeller for den kulturelle identiteten sin.
Minoritetene som ble ofre for den norske statens fornorskingspolitikk på 1800- og 1900-tallet, forteller om dette. Å snakke samisk og kvensk var forbudt i skolen helt fram til 1959, og konsekvensene av dette var at foreldre sluttet å snakke morsmålet sitt med barna sine. Mange skjulte den samiske identiteten sin fordi den ble forstått som noe negativt.
Språk er viktig for kulturell identitet
Språk er viktig for kulturell identitet, og derfor handler representasjon også om å møte morsmålet sitt i samfunnet rundt seg.
I filmen Hjertespråket, som du kan se under, sier sørsamiske Marja Helena Fjellheim Mortensson: «Vi har vært usynlige lenge.» Hun forteller at språk er viktig for hennes identitet, og at hun vil jobbe med å gjøre sørsamisk musikk tilgjengelig for sørsamisk ungdom som vokser opp i dag.
Tenk over / diskuter
I filmen Hjertespråket forteller Ella Marie Hætta Isaksen at mange har kommet bort til henne og fortalt at de er stolte over det samiske etter å ha sett henne i Stjernekamp. Hvorfor tror du de er det?
Ser du mange som likner på deg, på sosiale medier og i filmer og serier?
Er det noen grupper mennesker du aldri ser? Hvorfor?
Kilder:
Eliassen, H.Ø., & Andersen, I.Y. (2020, oktober 1). «Seriesuksessen ‘Norsk-ish’ hylles for musikkbruken». Hentet 9. oktober, 2020 fra NRK.no: https://www.nrk.no/kultur/seriesuksessen-_norsk-ish_-hylles-for-musikkbruken-1.15171875
Konvensjon om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk (UNESCO). (2007, 18. mars). https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/2005-10-20-100