Hopp til innhold

Fagartikkel

Å skrive i mediefag

Hvorfor er skriving en relevant ferdighet i arbeidet med mediefag? Gjør det noe om filmens rulletekst har skrivefeil, eller at Olga på 87 år ikke forstår slagordet i reklamen din?

LK20
Håndskrevet plakat med teksten "Vi åpner klåka 10". Foto.

Klåka 10.00 ... Vil du informere om butikkens åpningstid, bør du fikse rettskrivingen.

Forhåpentligvis svarer du ja på disse spørsmålene. De fleste av oss synes det er forstyrrende når ord er skrevet feil, eller når vi ikke forstår hva en reklame prøver å kommunisere.

Mye av skrivingen i skolen har som formål å "befeste, lagre og strukturere fagkunnskap av ulikt slag", observerer Jon Smidt i fagboka På sporet av god skriveopplæring.

Slik er det i mediefagene også, vi skriver for å lagre og sortere kunnskap. Men skriving i mediefagene handler om mer enn bare å huske det du har lært. Du skal også utvikle og styrke tekstkompetansen. Når du lager innhold tilpasset ulike sjangre og målgrupper, trener du opp tekstkompetansen din.

Dessuten bruker vi skriving for å beskrive planer, dokumentere prosesser og presentere arbeid med medieproduksjon.

Skrive for å produsere

Kvinne sitter ved et bord og skriver for hånd. Fotografiet viser bare hendene, den ene armen og litt av overkroppen hennes. Ark, penner og blokker med post-it-lapper ligger utover bordet. Foto.

Skriver du godt, kommuniserer du bedre.

I mediefagene må du kunne uttrykke deg skriftlig i mange ulike sjangre og til ulike målgrupper. Det du skriver, må dessuten kommunisere godt. Derfor gjør du lurt i å utvikle skriveferdighetene dine. Det handler om alt fra hvordan du utformer teksten med riktig rettskriving og tegnsetting til hvordan du planlegger, reviderer og produserer tekster tilpasset mottaker, innhold og formål.

Tekstkompetanse i mediefaget kommer blant annet til nytte når du skaper

  • ulike informerende, argumenterende, underholdende og journalistiske tekster

  • manus til lyd- eller filmproduksjoner

  • innhold til reklamemateriell

  • overskrifter, slagord eller rulletekster

Skrive for å dokumentere

Både i arbeidslivet og på skolen kommer du i situasjoner der det er viktig å dokumentere arbeid som er gjort, eller som skal gjøres. I en TV-produksjon brukes for eksempel kjøreplaner for å beskrive ansvarsområder og oppgaver. Slik får alle i teamet oversikt over hva som må gjøres for å lage programmet.

Dokumentasjon i mediefagene handler også om å skrive logger, rapporter og planer. Å skrive logg for å dokumentere hva du har gjort og tenkt i en medieproduksjon, kan hjelpe deg å reflektere over egen praksis og læringsarbeid. Du og læreren din kan også bruke det som læringsbevis og dermed som grunnlag for vurdering.

Se eksempel: Dokumentasjon av medieproduksjon (ndla.no).

I disse arbeidsprosessene kan også skriftlig dokumentasjon komme til nytte:

  • idéutviklingsarbeid

  • lage produksjonsplan/kjøreplan

  • logger

  • rapporter

  • kampanjeplaner

Skrive for å presentere

Når du jobber med ulike medieuttrykk, blir du ofte bedt om å presentere arbeidet ditt når du er ferdig. Publikum kan være medelever, lærere eller en potensiell oppdragsgiver. Da hjelper det å ha forberedt et godt manus og en presentasjon med tydelig og feilfritt språk. Mediebransjen trenger folk som kan skrive gode taler, pitcher og andre typer presentasjoner. Som medieprodusent havner du ofte i situasjoner som krever at du er en god formidler.

Elever sitter ved pulter og skriver. Foto.

Å skrive en god fagtekst på eksamen er lettere når du har øvd – mye!

Skrive i faget

I mediefagene må du beherske mange ulike teksttyper, men ikke alle teksttypene handler om å skape et kreativt manus eller en spennende reportasje. Du må også mestre å skrive i faget. Derfor gjør du lurt i å lære deg å skrive drøftende artikler og fagtekster tidlig, slik at du får mye øvelse. På vg3 er skriftlig fagtekst en del av eksamensformen. Oppgaven kan gå ut på å diskutere et mediefaglig tema eller en annen relevant problemstilling. Da må du være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster med faglige begreper og teorier.

Kilder

Smidt, J. (2011). På sporet av god skriveopplæring. Fagbokforlaget.

Utdanningsdirektoratet (2020). Grunnleggjande ferdigheiter. I Læreplan i medie- og informasjonskunnskap (MIN01-03). https://www.udir.no/lk20/min01-03/om-faget/grunnleggende-ferdigheter

Utdanningsdirektoratet (2020). Grunnleggende ferdigheter. I Læreplan i mediesamfunnet (MOK01-02). https://www.udir.no/lk20/mok01-02/om-faget/grunnleggende-ferdigheter

Utdanningsdirektoratet (2020). Grunnleggende ferdigheter. I Læreplan i medieuttrykk (MOK02-02). https://www.udir.no/lk20/mok02-02/om-faget/grunnleggende-ferdigheter


Sist oppdatert 13.04.2021
Skrevet av Maren Aftret-Sandal

Læringsressurser

Veiledning i skrivearbeid