Videokameraet – eksponering og blender - Medie- og informasjonskunnskap 1 - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Videokameraet – eksponering og blender

Det finnes utrolig mange forskjellige typer videokameraer. Selv om de kan være ganske ulike, er det flere grunnleggende funksjoner som går igjen på samtlige. Disse skal vi se nærmere på her.

De fleste videokameraer består av et kamerahus med en bildesensor. Det er bildesensoren som eksponeres for lys og omdanner dette lyset til elektriske signaler. Ytterst på kameraet finner vi objektivet. På de fleste tradisjonelle videokameraene er optikken fast, men på DSLR-kameraene kan man skifte ut optikken.

Med et DSLR-kamera, eller digitalt speilreflekskamera, er muligheten for å ta opp lyd begrenset. Det er i utgangspunktet laget for stillbilde-fotografering. I stedet går det an å opp lyden gjennom en ekstern lydopptaker og synkronisere lyden til bildene i redigeringen.

Lær deg manuelle innstillinger

De fleste videokameraene gir deg muligheten til å velge mellom automatiske og manuelle innstillinger. Det aller beste er å lære seg de manuelle innstillingene med én gang, enten det gjelder å stille fokus, justere lydnivå manuelt eller stille hvitbalansen. Når du bruker manuelle innstillinger, har du mye bedre kontroll over hvordan det ferdige resultatet blir.

Blenderen

Blenderen justerer hvor mye lys som slippes inn i kamera. Jo lavere blendertall, jo mer lys slippes inn til bildesensoren. Jo høyere blendertall, jo mindre lys slippes inn.

Med blenderen påvirker man også dybdeskarpheten i bildet. Hvis du har en stor blenderåpning, blir det liten dybdeskarphet.

Mange videokameraer gir deg mulighet til justere blenderen ved hjelp av et eget hjul på objektivet. På speilreflekskameraer justeres blenderen på selve kamerahuset. Å finne riktig eksponering kan være vanskelig. Man må passe på at bildet verken blir for mørkt eller for lyst (utbrent).

På de fleste videokameraene finnes det en hjelpefunksjon som kalles zebrastriper. Disse forteller deg hvilke partier av bildet som er utbrent. Har du mye zebrastriper i bildet ditt, bør du justere blenderen slik at bildet blir litt mørkere.

Denne videoen demonstrerer hvordan vi kan bruke zebrastriper for å finne riktig eksponering i et bilde. Video: Martin Aune Walther, Daniel Almli / CC BY-SA 4.0

Fokus

På objektivet sitter fokusringen. Ved å vri på den stiller du bildet skarpt. Av og til kan det være vrient å stille riktig fokus. Hvis du for eksempel skal filme et menneske, kan et tips være å zoome inn på øynene til personen og stille skarpt, før du zoomer ut til det utsnittet du ønsker. Når vi zoomer inn eller ut, forandrer vi brennvidden.

Video: Martin Aune Walther, Daniel Almli / CC BY-SA 4.0

Et annet tips er å undersøke om kameraet du bruker har en «focus assist»-funksjon. Hvis du trykker inn denne, zoomer kameraet digitalt inn på det du ønsker å stille fokus på slik at du lettere ser om bildet er skarpt. Husk: Bruk aldri autofokus!

Hvitbalanse

Hvitbalanse handler om å få riktig fargetemperatur på filmen. Fargetemperatur måles i kelvingrader, K. De mest brukte fargene i filmsammenheng er utendørs lys, 5600 K, og innendørs lys, 3400 K.

ISO og gain

ISO er en funksjon på DSLR-kameraene som gjør at man kan justere hvor lysømfintlig bildesensoren skal være. De vanligste ISO-verdiene er 200 til 800. Dersom du filmer når det er ganske lyst, bør du bruke lav ISO-verdi, for eksempel 200 til 400. Jo mørkere det er, jo høyere ISO-verdi. Går du mye høyere enn 800 ISO, vil det gå ut over bildekvaliteten, og bildene vil bli veldig kornete.

Gain er en funksjon som finnes på en del videokameraer, og som minner litt om ISO. Når man «gainer» videosignalet, forsterkes lyssignalet som kommer inn i kameraet. Derfor skal man være litt forsiktig med å bruke gainfunksjonen. Bruker man høy gain, vil bildet bli veldig kornete. Gain måles i desibel (dB).

ND-filter

ND-filter er et slags grått filter som plasseres over linsen. Det fungerer som kameraets solbriller. Enkelte kameraer har innebygget ND-filter.

Video: Martin Aune Walther / CC BY-SA 4.0
Skrevet av Martin Aune Walther.
Sist faglig oppdatert 07.03.2017