Hopp til innhold

Fagartikkel

Demokrati og desinformasjon

Når vi snakker om desinformasjon og propaganda, tenker vi gjerne på autoritære regimer. Likevel ser vi at desinformasjon sprer seg, også i liberale samfunn. Noen hevder at vi lever i ei postfaktuell tid. Hvilke følger får det for demokratiet?

LK20

I dette videoopptaket fra 2019 møter du medieforsker Bente Kalsnes. Hun har forsket på emnet og gitt ut ei bok med tittelen 𝘍𝘢𝘭𝘴𝘬𝘦 𝘯𝘺𝘩𝘦𝘵𝘦𝘳 – 𝘭ø𝘨𝘯, 𝘥𝘦𝘴𝘪𝘯𝘧𝘰𝘳𝘮𝘢𝘴𝘫𝘰𝘯 𝘰𝘨 𝘱𝘳𝘰𝘱𝘢𝘨𝘢𝘯𝘥𝘢 𝘪 𝘥𝘦𝘯 𝘥𝘪𝘨𝘪𝘵𝘢𝘭𝘦 𝘰𝘧𝘧𝘦𝘯𝘵𝘭𝘪𝘨𝘩𝘦𝘵𝘦𝘯.

Desinformasjon, falske nyheter og "alternative fakta"

Desinformasjon er informasjon fra en avsender som bevisst prøver å fordreie fakta. Men all feilinformasjon er ikke desinformasjon. Noe skyldes for eksempel at avsenderen mangler kunnskap, at avsenderen formulerer seg på en klønete måte, eller at informasjon blir sendt ut ved en feil. I slike tilfeller snakker vi om feilinformasjon eller misinformasjon.

Et annet begrep som brukes om desinformasjon, er falske nyheter. Bente Kalsnes definerer begrepet falske nyheter slik: nyheter som framstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn.

Formuleringen "alternative fakta" ble lansert av presidentrådgiver Kellyanne Conway i 2017 for å dekke over en av president Trumps mange løgner. Begrepet ble raskt tatt i bruk i miljøer som stiller seg kritiske til etablert vitenskap og den politiske makteliten, først og fremst i USA, men etter hvert også andre steder i verden.

Hvorfor velger noen å spe desinformasjon?

Den teknologiske utviklingen gjør at vi i dag drukner i informasjon. Det kan være vanskelig å sortere denne informasjonen og vite hva vi skal tro på, og hva vi skal forkaste. I sosiale medier er det lett å la seg bruke til å spre desinformasjon dersom vi ikke tar oss tid til kildekritikk.

Noen hevder at desinformasjon får fotfeste og spres videre fordi samfunnsborgerne ikke lenger har tillit til den intellektuelle og politiske eliten. Det kan lett skje i land med store sosiale forskjeller. Folk som i liten grad får del i samfunnsgodene, kan tenke at de egentlig blir lurt av en elite som først og fremst er opptatt av å sikre egne privilegier. Som et mottrekk konstruerer de sin egen virkelighetsoppfatning basert på følelser og erfaringer.

Men spredning av desinformasjon kan også være styrt av autoritære myndigheter, grupperinger som ønsker å ramme bestemte folkegrupper, eller grupperinger som vil destabilisere samfunnet og tilrane seg makt.

Store norske leksikon definerer propaganda som planlagt og bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre.

Demokratiet i ei postfaktuell tid

Begrepet postfaktuell tid brukes om en tilstand der fakta ikke lenger legges til grunn for måten vi tenker og handler på. I et postfaktuelt samfunn er det ikke lenger fakta som veier tyngst i samfunnsdebatten, men debattantens egne følelser, meninger og preferanser.

Demokratiet, slik vi til nå kjenner det, bygger på en felles anerkjennelse av fakta. Det er et styresett basert på velinformerte valg tatt av opplyste borgere. Utdanning av hele befolkningen har derfor alltid vært en viktig forutsetning for et fungerende demokrati.

Fakta kan tolkes på ulike måter ut fra politisk ståsted, og politikerne er ofte rykende uenige om hvilke tiltak som er best. Problemer oppstår når noen velger å se helt bort fra vitenskapelige fakta, og heller baserer sin politiske oppfatning på egne følelser, på populære oppfatninger eller på konspirasjonsteorier som appellerer til velgerne.

Medienes rolle i ei postfaktuell tid

Journalistikk handler om å formidle fakta. Slik bidrar de redaksjonelle mediene til den opplyste samtalen i et demokrati. "Kommentaren er fri, men fakta er hellige", sa C.P. Snow, den legendariske redaktøren av The Guardian. I mediekommentaren Donald, du lyver (2017) spør Sven Egil Omdal hva journalistene skal gjøre når vanlig faktasjekk ikke lenger har noen betydning i postfaktuelle samfunnet.

Han svarer ved å vise til Christiane Amanpour, CNNs stjernereporter. Hun hevder at de redaksjonelle mediene må legge til side anstrengelsene for å være nøytrale og heller skjerpe evnen og viljen til å være sannferdige. En løst fundert konspirasjonsteori bør ikke få samme redaksjonelle plass som en forskningsrapport som 99 % av verdens forskere står bak, uansett hvor sensasjonell den måtte være.

Hva er sannhet?

Sannhet er et problematisk begrep, fordi noen vil oppleve en konspirasjonsteori som like "sann" som en teori basert på vitenskapelig forskning. Fakta kan derimot etterprøves. Mange redaksjonelle medier har derfor lagt vekt på å faktasjekke påstander som blir satt fram i den offentlige samtalen. I Norge utfører Faktisk.no faktasjekk på vegne av Polaris Media, Amedia, TV 2, NRK, Dagbladet og VG. Ironisk nok har noen i etterkant opprettet nettsiden faktiskfakta.no, som bevisst forsøker å undergrave faktasjekkernes troverdighet.

Sosiale medier – et arnested for "alternative fakta"

Sosiale medier er et viktig redskap for de som ønsker å spre desinformasjon. Her kan også mennesker som ikke lenger stoler på myndighetene, i fellesskap utvikle teorier om hvordan ting ut fra egne erfaringer "egentlig" henger sammen. Når du ikke har tillit til politikere, arbeidsgiveren din eller legen din, er det fristende å søke etter "alternative fakta".

Viktige begreper

Kilder

Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter – løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Løkke, E. (2016). Donald Trump og det postfaktuelle demokrati. Civita. Hentet 29. januar 2021 fra https://www.civita.no/2016/03/19/donald-trump-og-det-postfaktuelle-demokrati

Omdal, S.E. (2017). Donald, du lyver! NDLA. Hentet 29. januar 2021 fra https://ndla.no/nb/subject:14/topic:1:186530/topic:1:186327/resource:1:172954?filters=urn:filter:94dfe81f-9e11-45fc-ab5a-fba63784d48e

Samset, K. (2019). Sanne fakta, alternative sannheter – og det komplette nonsens. NTNU. Hentet 29. januar 2021 fra https://www.ntnu.no/documents/1261860271/1292414587/Alternative+sannheter+-+sanne+fakta+og+det+komplette+nonsens.pdf/dafe6fef-f6e7-1844-fcb5-09551865e97c?t=1583135602450

Skirbekk, S. (2020). Propaganda. I Store norske leksikon. Hentet 29. januar 2021 fra https://snl.no/propaganda

Sist oppdatert 28.01.2021
Skrevet av Ragna Marie Tørdal

Læringsressurser

Pressens rolle i demokratiet