Mangfold og ytringsansvar
Et demokrati er avhengig av et bredt mangfold av stemmer. Ytringsfrihet er et ufravikelig prinsipp i demokratiet vårt. Men selv om vi har fullstendig ytringsfrihet her i landet, må du likevel ta ansvar for ytringene dine. Du må være bevisst på at noen ytringer kan virke krenkende på andre.
Ytringsansvar
"Alle har rett til ytringsfrihet, men denne friheten medfører plikter og ansvar".
(Menneskerettsloven, 1999)
I et demokrati er meningsutveksling og uenighet grunnleggende. Det er viktig å legge til rette for en god debattkultur med stor takhøyde og et bredt meningsmangfold.
Debattkultur
Hets og sjikane er eksempler på ytringer som kan få uheldige konsekvenser for dem som rammes. Noen ganger kan det være vanskelig å forutse om enkelte mennesker kan bli krenket av det du ytrer. Du må samtidig være bevisst ditt ytringsansvar. Folk skal behandles med respekt og verdighet selv om du er uenig.
Tenk over
Hva mener du? Hva kan du fortelle omverden? Hva tenker du kan gjøres annerledes og til det bedre?
Slik blir du hørt
- Bruk mediene: Dersom du ønsker å rette oppmerksomhet mot en sak du brenner for, kan du benytte deg av både tradisjonelle og sosiale mediekanaler.
- Delta på folkemøter: Her kan du diskutere og argumentere for synspunktene dine.
- Meld deg inn i en organisasjon: Det er ofte lettere å bli hørt når mange står sammen. Er du medlem av en organisasjon, kan du være med å påvirke. Hvis du er opptatt av miljøsaker, kan du for eksempel melde deg inn i Natur og Ungdom.
- Bli medlem i et politisk parti: Her kan du delta i viktige debatter og få store påvirkningsmuligheter innenfor de samfunnsspørsmålene som opptar deg. Alle partiene på Stortinget har egne ungdomspartier.
- Delta i aksjoner: Du kan ytre deg gjennom aksjoner. En aksjon setter ofte fokus på en bestemt sak. Du kan aksjonere ved å delta i underskriftskampanjer, støtteaksjoner, boikotter eller demonstrasjoner.
Bruk mediekanaler
Skriv leserinnlegg i avis
Skriv et leserinnlegg og prøv å få det på trykk i en avis eller publisert i en nettavis. Leserinnlegg kan være med på å skape debatt – det leses av mange. Et innlegg i en nettavis kan også bli spredt i sosiale medier og nå flere.
Vil du skrive leserinnlegg?
Skrivetips fra Bergens Tidende:
Skriv så lett og engasjerende som du klarer, men vær språklig presis.
Foreslå en kort tittel og ingress som vekker nysgjerrigheten og problematiserer det du skriver om.
Kan du aktualisere teksten ved å vise til en nylig eller viktig hendelse?
Få inn konkrete eksempler i teksten.
Adresser gjerne innlegget slik at en person eller institusjon føler seg forpliktet til å svare.
Kan du spisse hovedpoenget ditt mot slutten og finne en god «punchline»?
Skriv blogginnlegg
Noen velger å blogge om saker som opptar dem. Her kan du velge ulike framgangsmåter. Du kan skrive blogginnlegg, eller du kan lage videoblogg for å få fram argumentene dine. Videotjenester som YouTube og Vimeo er mulige publiseringskanaler du kan benytte deg av.
Ta ordet på sosiale medier
Gjennom sosiale medier kan du vise ditt samfunnsengasjement, og meningsytringene dine kan bli spredt til mange mennesker. Facebook og Twitter er eksempler på gode kanaler for debatt. På sosiale medier kan du også lage meningsmålinger for å komme tettere på målgruppen din, og på den måten bidra til diskusjon rundt spørsmålene som opptar deg.
Ytringer på Twitter
- På Twitter må du være kort og konsis i formuleringene dine.
- Dette sosiale mediet blir ofte kalt en mikroblogg, fordi du har begrenset med tegn når du skal formidle budskapet.
- Twitter-tråder kan legge massivt press på både politikere, bedrifter og enkeltpersoner.
- Du kan poste rene tekstoppdateringer, bilder eller video.
Kilde
Menneskerettsloven. 1999. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (LOV-1999-05-21-30). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30