Mediene i massesamfunnets tidsalder 1920–1950
I 1920-åra ble radioen etablert som det tredje store massemediet i Norge. Drivkreftene bak utviklingen var ivrige radioamatører. I de største byene ble det etablert radioselskaper som hadde enerett på kringkasting av radio.
I 1933 ble NRK opprettet som et statlig, lisensfinansiert selskap med monopol på kringkasting i Norge. De første åra ble driften delvis finansiert av reklame. Samtidig ble Televerket pålagt å bygge ut kringkastingsnettverket i landet.
Radioen nådde et større publikum enn avisene og filmen. I 1940 hadde halvparten av norske husholdninger radio, men de aller fleste apparatene ble beslaglagt av tyske myndigheter. Da frigjøringen kom, ble det stor etterspørsel etter radioapparater. Nå kunne folk over hele landet lytte til samme program samtidig. Det styrket samholdet i den norske befolkningen i gjenreisingstida etter krigen. 1950-tallet ble radioens gullalder i Norge.
1920- og 1930-åra var preget av økonomisk nedgang, noe som førte til stagnasjon på avisfronten. I utlandet gjorde bulevardavisene, eller populæravisene, stor lykke som en del av den massedistribuerte populærkulturen. Slike aviser fikk ikke rotfeste i Norge. Her rådde de gamle, gode partiavisene grunnen.
Selv om radioen ble et populært medium, var det i avisene den politiske debatten forgikk. I radioens første år var partipolitikk bannlyst i radio. Tanken var at radioen hadde en så sterk mobiliserende kraft at politiske budskap ville splitte befolkningen. Avisene opptrådte på sin side som ensidige talerør for bestemte politiske grupperinger.
Mediene hadde nå vokst seg så store at vi kan snakke om en egen medieindustri. En viktig økonomisk forutsetning var utviklingen av reklame i aviser, tidsskrifter, kino og radio. For avisenes del ble reklameinntektene etter hvert like viktige som salgsinntektene.
Første halvdel av 1900-tallet var preget av store samfunnsomveltninger i Europa. Mediene ble bevisst brukt for å påvirke folkemassene, og derfor snakker vi om massemedier og massekommunikasjon. I tida før og under andre verdenskrig ble propaganda et viktig våpen for makthaverne. Visuelle medier, som plakater og filmer, egnet seg spesielt godt når hensikten var å appellere til følelser og mobilisere befolkningen til handling.