Hopp til innhold

Fagstoff

Aktivitetsplikt

Alle som arbeider i skole og barnehage, uansett hvilken rolle de har eller hvor stor stilling de har, har plikt til å følge med på hva som skjer i miljøet, og til å gripe inn hvis de ser krenkelser som for eksempel mobbing, utestenging, vold, diskriminering og trakassering.
Tre tenåringer står sammen foran en graffitivegg. Ei ung jente står alene. Foto.

Lovverket

Alle barn og unge har rett til et trygt og godt miljø. Miljøet skal fremme helhetlig god helse, inkludering, trivsel og læring.

Høsten 2024 kom en ny opplæringslov. Paragraf 12 i denne loven skal sikre alle elevene rett til et trygt og godt skolemiljø. Loven gjelder for skole, skolefritidsordning og leksehjelpordninger. Den gjelder også når aktiviteter skjer utenfor skolens område og på skolens digitale plattformer. Skolen har en aktivitetsplikt uavhengig av årsaken til at en elev ikke har det trygt og godt, og dette inkluderer også skoleveien.

1. januar 2021 trådde kapittel VIII psykososialt barnehagemiljø i barnehageloven i kraft. Loven skal sikre at alle barn får en god og trygg barnehagehverdag.

Skole og barnehage skal ikke godta krenkende oppførsel som for eksempel mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det skal arbeides kontinuerlig for at alle barn skal ha det trygt og godt. Det forebyggende arbeidet omfatter både det fysiske og det psykososiale miljøet og må være systematisk.

Aktivitetsplikt

Med lovene følger det også en aktivitetsplikt. Formålet med aktivitetsplikten er å sikre at alle som arbeider i barnehage, skole, skolefritidsordning eller leksehjelpordning, handler raskt og riktig når barn og unge ikke har det trygt og godt.

Aktivitetsplikten gjelder når et barn ikke opplever at de har et trygt og godt miljø. Når vi bruker ordlyden "trygt og godt miljø", sikter vi til barnas psykososiale miljø. Barn og unge har rett til et psykososialt miljø som fremmer en god helhetlig helse. Det som er avgjørende, er derfor barnets faktiske opplevelse av hvordan han eller hun har det i barnehagen, skolen eller SFO.

Det betyr også at dersom barnets mistrivsel skyldes forhold utenfor barnehagen eller skolen/SFO, gjelder aktivitetsplikten så lenge barnets opplevelse av miljøet påvirkes negativt. Digitale krenkelser mellom barn som kjenner hverandre, og som skjer etter skoletid, er et eksempel på dette.

Hva går aktivitetsplikten ut på?

Aktivitetsplikt er delt i fem delplikter. De ulike delpliktene forteller oss hva vi som arbeider på institusjonene, har plikt til å følge med på, gripe inn i og varsle om hvis vi får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt miljø.

Aktivitetsplikten er også en måte å få barn og unge til å medvirke i sitt liv på. De skal bli hørt, og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i arbeidet.

Plikt til å følge med

Vi har plikt til å følge med på hvordan barn og unge har det i miljøet sitt. Plikten til å følge med gjelder hele tida. Vi må være oppmerksomme og følge aktivt med på hvordan barn og unge har det både hver for seg og seg i mellom. Hvis vi oppdager at et barn ikke har det trygt og godt, utløser det andre delplikter, som for eksempel å undersøke saken.

Vi må se plikten til å følge med i sammenheng med plikten til å drive et systematisk arbeid og sikre at alle de ansatte jobber med å forebygge og avdekke om barn ikke har det trygt og godt. Alle som arbeider med barn og unge, må aktivt oppsøke barna der de er, og ha lav terskel for å bry seg med hva de driver med. Spesielt er dette viktig sammen med barn med særskilte sårbarheter knyttet til for eksempel religion, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, sosioemosjonelle utfordringer eller forhold i familie og hjemmesituasjon.

Plikt til å gripe inn

Alle som arbeider med barn og unge, skal gripe inn mot mobbing, vold, diskriminering og trakassering når det er mulig. Det kan være at du må stanse en slåsskamp, stanse utestenging eller stanse og irettesette barn som krenker andre verbalt. Det handler om å stoppe negativ oppførsel som du er vitne til, og som fortsatt pågår.

Snakk med barna og prøv å roe situasjonen. Du kan gripe inn fysisk for å avverge at barn og unge krenker andre fysisk. Fysiske inngrep skal kun brukes som siste utvei og må være egnet til å avverge den aktuelle situasjonen.

Her er det viktig å påpeke at du som ansatt kun har plikt til å gripe inn når det faktisk er mulig å gjennomføre. Det må vurderes ut fra hensynet til deg selv og til barna. Du skal for eksempel ikke stå i fare for å skade deg selv eller krenke noen for å stanse situasjonen.

Plikt til å melde fra

Alle som jobber i barnehager og skoler, skal varsle ledelsen dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har det trygt og godt. Ledelsen skal i alvorlige tilfeller informere eieren.

Da vil lederen få et godt utgangspunkt for å følge opp sakene, samtidig som plikten bidrar til å skaffe viktig informasjon til det systematiske arbeid med å sikre et trygt og godt miljø.

Plikt til å undersøke

Når det er mistanke om eller kjennskap til om at et barn ikke har et trygt og godt miljø, skal institusjonen snarest undersøke saken. Når et barn eller en ungdom selv formidler at han eller hun blir utsatt for krenkelser, eller at miljøet ikke er trygt og godt, utløser det alltid en plikt til å undersøke saken nærmere. Barn har rett til å bli hørt, og vi skal ha fokus på barnets beste. Det er barnets opplevelse som er viktig.

Undersøkelsen skal å få fram mest mulig fakta om situasjonen, bakgrunnen for barnets opplevelse og hvilke forhold i barnets omgivelser som påvirker hvordan han eller hun opplever miljøet.

Formålet med undersøkelsen er å få et tilstrekkelig grunnlag til å sette inn egnede tiltak.

Plikt til å sette inn tiltak

Når et barn formidler at miljøet ikke oppleves som trygt og godt, skal institusjonen finne egnede tiltak. Da må institusjonene ved ledelsen lage en skriftlig plan som inneholder følgende:

  • hvilke problemer tiltakene skal løse

  • hvilke tiltak barnehagen/skolen har planlagt

  • når tiltakene skal gjennomføres

  • hvem som skal gjennomføre tiltakene

  • når tiltakene skal evalueres

Hvem gjelder aktivitetsplikten for?

I lovene brukes uttrykket "alle som arbeider …" for å fortelle hvem aktivitetsplikten gjelder for. Aktivitetsplikten gjelder derfor alle som arbeider i eller yter tjenester (for eksempel helsesykepleier eller pedagogisk-psykologisk tjeneste) for barnehage, skole og/eller SFO, uavhengig av stillingstype. Personen trenger ikke å motta lønn for arbeidet for å være omfattet av aktivitetsplikten. Også frivillige, lærlinger og praksisstudenter har aktivitetsplikt.

Dette skal sikre at alle i barnets omkrets følger med, griper inn og varsler. Deretter har barnehagen eller skolen ansvar for å undersøke og sette inn tiltak.

Aktivitetsplikten gjelder ikke for personer som tilfeldig befinner seg i barnehagen eller skolen. Det kan for eksempel være personer som kjører skoleskyss, henter avfall, leverer varer eller håndverkere.

Kort sammendrag av hva loven sier:

  • Alle ansatte skal følge med på om barna har et trygt og godt miljø.

  • Alle ansatte skal gripe inn dersom barn og unge utsettes for krenkelser, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering.

  • Alle ansatte skal varsle ledelsen dersom de får kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt miljø.

  • Ledere skal varsle videre til barnehageeier eller skoleeier.

  • Ved mistanke om at et barn ikke har et trygt og godt miljø, skal saken snarest undersøkes.

  • Når barn eller foreldre sier at barnet ikke har det trygt og godt miljø, skal saken undersøkes, og vi skal sørge for at barnet får et trygt og godt miljø.

  • Foresatte, barn og ungdommer skal bli hørt.

  • Barnehager og skoler må lage en skriftlig plan når de skal sette i gang tiltak i en sak.

  • Tiltakene skal følges opp og evalueres, og eventuelt justeres, og det skal settes inn nye tiltak hvis det er nødvendig.

Utfordringer til deg

  1. Skriv ned med egne ord hvordan du forstår aktivitetsplikten.

  2. Hvilken betydning har aktivitetsplikten for ansatte i barnehager og skoler/SFO?

  3. Hvilke konsekvenser tenker du at aktivitetsplikten har for barn og unge?

  4. Hva tror du kan være grunnen til at vi må innføre aktivitetsplikt for å få gjort noe med mobbing?

Kilder

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager. (LOV-2005-06-17-64). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2005-06-17-64

Opplæringsloven. (2024). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30

Regjeringen. (2020). Barnehagene får ny mobbelov. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/barnehagene-far-ny-mobbelov/id2700422/

Utdanningsdirektoratet. (2024). Rundskriv om skolemiljø. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/rundskriv-om-skolemiljo/

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Riborg Anna Ringereide og Siv Stai.
Sist faglig oppdatert 25.09.2024

Læringsressurser

Mobbing og mistrivsel