Anerkjennelse

Et smil, en hyggelig tilbakemelding, tommelen opp, et varmt blikk og øyekontakt. Dette er små signaler på at du blir sett og bekreftet. Noen er glad for å se akkurat deg. Det er viktig at du er her. Det påvirker hvordan du har det, oppfører deg og presterer. Det har også betydning for hvordan du ser på deg selv (selvfølelse) og kan gi deg tro på egen mestring (selvtillit).

Anerkjennelse betyr å akseptere eller godkjenne noe som gyldig. Å anerkjenne andre betyr at du aksepterer, respekterer og godtar den andre slik den er. Du bekrefter den andres oppfatning av virkeligheten som gyldig. Du er åpen for sider ved den andre som er særlig avvikende fra deg selv, og du anstrenger deg for å forstå den andres perspektiv. Anerkjennelse blir derfor en holdning eller et ideal du arbeider for å oppnå. På den måten kan du skape gode relasjoner og gi kraft og frihet til den andre. En anerkjennende relasjon er en kilde til utvikling og vekst.

Øvelse 1. Se og bekrefte

Anerkjennelse er små handlinger som krever liten innsats, men som betyr overraskende mye for andre mennesker.

Les gjennom oppgavene før dere starter.

1. Sett dere sammen to og to.
2. Den ene anerkjenner den andre ved å smile, sende et varmt blikk og ha øyenkontakt. Vis at du er glad for at den andre er her. (Du kan gjerne også si det med ord, men vis det tydelig med kropp og mimikk). Gjør det på en slik måte at den andre føler seg verdifull.
3. Den som anerkjente en annen: Beskriv hva du gjorde.
4. Den som ble anerkjent: Beskriv hvordan du følte å bli anerkjent av den andre. Hvilke følelser ga det deg?
5. Snakk sammen om hvordan det opplevdes å bli sett på den måten.
6. Hvilken betydning har det for barn og unge å bli sett og få bekreftet at de er verdifulle?

Øvelse 2. Lytt og anerkjenn følelser i en samtale

Å la den andre få være ekspert på sin egen opplevelse betyr at du må ta deg tid til å lytte og høre hva personen har å si, før du kommer med egen respons. Det innebærer at du ikke kommer med forslag til svar selv om det bli en liten pause i samtalen, eller dersom du aner en liten usikkerhet eller uklarhet. Her skal du øve deg på å anerkjenne den andre.

Les gjennom oppgavene før dere starter.

1. Sett dere sammen to og to.
2. En av dere forteller om en opplevelse som gjorde deg enten glad, trist, frustrert, irritert, sint, fortvilet eller lignende. Det kan være hva som helst som du vil dele.
3. Den andre skal lytte. Her er det viktig å tenke på hvordan du kan vise at du lytter, og at du er interessert i hva den andre forteller. Tenk på blikk, ansiktsmimikk, hvordan du sitter, og hvor du har oppmerksomheten din. Hvordan signaliserer du til den andre at du lytter?

4. Når du har hørt fortellingen, skal du bekrefte at du har lyttet, og at du anerkjenner opplevelsen og følelsen den ga. Vis at du aksepterer den andres erfaringer og opplevelser som gyldige og at du aksepterer de følelsene den gir.

   • Bekreft at du har lyttet og forstått ved for eksempel å gjenfortelle noe av det den andre har fortalt. Hvis det var noe du som lytter ikke forsto, forfølg det som var uklart, slik at du får klarhet i det.
   • Sett ord på følelser, for eksempel: Du føler ... (sett navn på den følelsen den andre sier noe om).
   • Gjenspeil og anerkjenn denne følelsen, vis at du aksepterer den. For eksempel: Jeg forstår godt at du ble glad/trist/frustrert/irritert/sint da … skjedde. Det ville jeg også blitt hvis jeg hadde opplevd det.
   • Takk den som fortalte historien for at hun/han ville dele den med deg. "Så fint at du ville dele dette med meg".
5. Den som fortalte: Beskriv hvordan det føltes å bli lyttet til og anerkjent.
6. Den som lyttet: Beskriv hvordan det var å lytte oppmerksomt og anerkjenne den andres følelser, tanker og erfaringer.
7. Bytt roller.
8. Beskriv hva dere gjorde da dere lyttet og anerkjente den andres opplevelse.

1. Hvordan føles det å ikke bli hørt når du skal fortelle noe?
2. Hvordan ønsker du at andre skal opptre når du forteller noe?
3. Hvorfor er det å anerkjenne en viktig del av en omsorgsfull handling?
4. Hvorfor er det viktig å ikke korrigere barnets følelser?
5. Hvilken betydning har det for barn og unge at de blir lyttet til, og at andre forstår og anerkjenner følelsene, tankene og erfaringen de har?
6. Diskuter påstanden: Anerkjennelse må tilpasses til hver enkelt person.
7. Diskuter påstanden: En anerkjennende holdning og væremåte bidrar til at du får tilgang til en annens opplevelsesverden. Etter å ha fått denne adgangen, skal du la opplevelsen være.