Omsorg i relasjon til andre
Vi lever livet vårt sammen med andre, og omsorg er noe du gjør i relasjon til andre. Både barn og voksne er deltakere i omsorgen.
Barn er ikke bare passive mottakere av voksnes omsorg. De gir uttrykk for hvordan de opplever omsorgen, både gjennom språk og atferd. Skal det være en omsorgshandling, må barnet oppleve og akseptere det du gjør, som en omsorgsfull handling.
Situasjonsbeskrivelse
I barnehagen ser Kathrine som er barne- og ungdomsarbeider, at Fredrik på to år er skitten rundt munnen etter å ha smakt litt på sanden da han lekte i sandkassen. Hun går bak Fredrik, holder ham fast med en hånd og tørker bort sanden med den andre. Fredrik sier "væh", gjør grimaser og forsøker å vri seg unna. Kathrine fortsetter å tørke ansiktet hans. Når Kathrine er ferdig, gråter Fredrik og går bort fra sandkassa. Han vil ikke leke mer.
Kathrine og Fredrik har antakeligvis forskjellig opplevelse av denne situasjonen. Her ser vi at Kathrine retter oppmerksomheten mot den praktiske oppgaven og handlingen – å tørke bort sanden. Hun vil kanskje si at dette er omsorg. Fredrik viser med kroppen uttrykk for ubehag og forsøker å vise at han ikke liker det. For Fredrik er det tydelig at han ikke opplever dette som omsorg.
Sentralt i omsorg er at det alltid er to individer som begge er deltagere i handlingen. Den som skal gi omsorg, kan ikke velge vekk opplevelsene og reaksjonen fra den andre. Dersom vi betrakter en praktisk handling som omsorg, gir det ikke et helhetlig bilde av situasjonen fordi barnets reaksjoner utelukkes. Vi risikerer faktisk å ikke utøve omsorg når voksne definerer hva som er bra for den andre.
Hadde Kathrine i stedet hatt oppmerksomheten på Fredriks opplevelse og reaksjon da hun vasket ansiktet, hadde hun hatt mulighet til å tilpasse handlingen til Fredriks behov. Da kunne det blitt en omsorgsfull handling. Var det egentlig nødvendig å vaske bort sanden i ansiktet? Kanskje Kathrine kunne ventet til Fredrik var ferdig med å leke?
Utfordringer til deg
- Hvordan kan barn uttrykke følelsene sine når de ikke har språk?
- Hva betyr det at omsorg er relasjonell?
- Hva er en omsorgsfull handling?
- Hvordan ville du gått fram for å handle omsorgsfullt i en slik situasjon?
Kilder
Tholin, K. R. (2014). Den betydningsfulle omsorgen. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.) Utvikling, lek og læring i barnehagen. forskning og praksis (s. 219–233). Fagbokforlaget.