Sorg hos barn og unge

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-ND

Bilde: NTB

Sorg er en psykologisk reaksjon på et tap. Dette kan være hendelser barn og unge opplever i egen sykdomstid, endringer i omsorgs- og bosituasjon, atskillelse fra foreldre ved psykisk sykdom eller fengsling eller tap knyttet til ulykker og dødsfall. I situasjoner der barn og unge opplever sorg, er det viktig at du støtter barnet til å forstå og mestre det som har skjedd. På den måten bidrar du til at barnet lærer seg hvordan det kan håndtere lignende hendelser i framtiden.

Ingen sørger likt, men vi har noen felles sorguttrykk som kan varierer fra person til person i sorgprosessen.

Følelser

De ulike følelser vi mennesker har, kan i en sorgprosess hos barn og unge framtre mye sterkere eller forsvinne helt. Dette gjelder alle typer følelser. For eksempel kan sinne bli mye sterkere, eller de viser ikke sinne i en situasjon hvor de burde gjort det. For barn og unge er det vanskelig å sette ord på følelser og tanker fordi mye er ubevisst, og det kommer derfor først fram i måten de oppfører seg på.

Kroppslige reaksjoner

Reaksjoner som vondt i magen og hodet, konsentrasjonsvansker og vansker knyttet til mat og spising kan være kroppslige reaksjoner vi ser hos barn og unge. Dette kan føre til mye fravær fra barnehage eller skole. Barn og unge bruker kroppen som uttrykksform mye mer enn voksne gjør. De kan vise sorgen gjennom hvordan de går, sitter og beveger seg.

Utrygghet og redsel

Vi ser ofte utrygghet hos barn og unge i sorg. De viser at de har behov for å være i nærheten av voksne og å få omsorg. Hos ungdommer ser vi ofte at de søker sammen i et fellesskap. I tillegg kan mange barn og unge bli redde for at de selv kan få alvorlige sykdommer, komme i ulykker og/eller selv dø, eller de kan bli redde for at det skal skje noe med andre personer de er glad i.

Søvn og stillhet

Barn og unge kan i perioder slite med søvn og stillhet. Tankene kommer ofte når man legger seg. Da oppleves sorgen nærere og hindrer en i å få sove. Det er ikke lett for barn og unge å vekke foresatte for å sette ord på tankene sine, men det er viktig å få snakket om det, slik at de klarer å sove igjen. Mangel på gode søvnvaner kan gi konsentrasjonsproblemer og uro.

Ambivalente følelser

Sorg kan for barn og unge gi motstridende følelser. Noen kan oppleve at de på den ene siden kjenner på en lettelse og på den andre siden kjenner på savn. De kan også ønske å delta på aktiviteter på lik linje som andre, men så klarer de ikke å glede seg slik de gjorde før. Også det motsatte kan skje, de kan oppleve at de glemmer sorgen i lek og aktiviteter, men etterpå får de dårlig samvittighet nettopp fordi de har glemt.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Claudio Bresciani

Som barne- og ungdomsarbeider er det viktig at du vet at barn og unge går inn og ut av sorg, og at uttrykk for sorg varierer med opplevelsen deres av det som har skapt sorgen. Uansett er det viktig at du snakker med dem. Barn og unge trenger å sette ord på tanker og følelser sammen med noen de er fortrolige med og som kan være til støtte over lengre tid. Å ha tillit til at du vil forstå og er til å stole på, er sentralt for at barn og unge vil tørre å fortelle det de tenker.

Som barne- og ungdomsarbeider er det viktig at du er åpen, har kunnskap og er ærlig om det som har skapt sorg hos barnet. I samarbeid med foresatte og de andre ansatte må dere bli enige om hva det er lurt å være åpen om og ikke. Dere må tilpasse informasjonen til barnets alder og modenhet. I tillegg er det mye en ikke alltid kan svare på. Da er det lov å være ærlig og si: "Det vet jeg ikke, men kanskje vi kan finne ut av det sammen."

I situasjoner der barn og unge opplever såkalt tabubelagt sorg (som selvmord, fengsling og vold) er det ofte en stor lettelse for dem når de møter voksne som klarer å snakke om temaet. Det krever at du som barne- og ungdomsarbeider har kunnskap om hvordan møte barn i denne typen sorg.

Ikke vær redd for å stille barnet spørsmål. Vær interessert i hvordan barnet har det, hva det tenker og føler. Still åpne spørsmål, som "Fortell meg hvordan det går for tiden" eller "Hvordan går det med deg?" Bruk tiden godt sammen med barn og unge i sorg, de trenger det. I tillegg kan noen ha stort behov for fysisk kontakt. Da er det godt å kunne sitte i armkroken eller få en god klem. Men husk: Observer eller spør barnet om de ønsker det. Ikke alle er like glad i nærhet.

La barn og unges hverdag og rutiner i barnehage og skole forløpe som vanlig så langt det lar seg gjøre. Også her må du være observant og følge godt med på atferden. Spør hvordan de vil ha det. Vær oppmerksom på følelsene som kan skjule seg bak sinne eller uro, og vær ekstra nøye med hvordan du møter barnets følelser. Husk at det er viktig at barnet får lov og muligheter til å kose seg og vise glede. Barn trenger nye og gode opplevelser også i en sorgperiode.

Vi som jobber med barn og unge, blir berørt av sorgen de må igjennom. Det å møte barn og unge i sorg er krevende for alle. Hvordan de reagerer, kommer i stor grad an på hvordan de voksne rundt dem håndterer krisen og tar vare på dem. Det er ikke farlig at du som barne- og ungdomsarbeider bli lei deg eller gråter i barns nærvær, men fortell barnet at du også er trist nå. Det viser at du er et medmenneske. Skulle du derimot overta barns følelser og bli overveldet av sorgen, er det godt å ha en god kollega å støtte seg til og som kan overta for deg i situasjonen.

Måten du møter barn på, har betydning for barnets sorgprosess og veien tilbake til en meningsfylt hverdag.