Å begynne i barnehage
Barn begynner som regel i barnehagen omtrent når de fyller ett år. Det å begynne i barnehagen er en stor overgang for et barn. De skal skilles fra det trygge forholdet de har til foreldrene og bli kjent på et nytt sted, forholde seg til nye mennesker og rutiner og de får mindre tilgang på en-til-en-relasjon med trygge voksne. Dette kan være vanskelig og stressende for barnet, spesielt for barn som trenger mye støtte for å regulere følelser og atferd. Små barn kan føle utrygghet, savn og til og med frykt når de starter i barnehagen. De har derfor behov for en nær og tilgjengelig voksen som er i stand til å se behovene deres.
Ettåringer som blir møtt med varme, omsorg, medfølelse og tilpasset stimulering, og som får hjelp til å regulere følelsene sine på en god måte, finner seg godt til rette i barnehagen. De kan dermed dra nytte av de utviklingsmulighetene som barnehagen gir. Til dette trenger de først og fremst positive voksenrelasjoner og et godt hverdagsliv i barnehagen.
Gråt
Små barn uttrykker seg ved hjelp av gråt. Husk at gråt er det lille barnets språk og en måte å kommunisere på. Når barn gråter, betyr det at det trenger kontakt. Kanskje det er redd for noe? Lei seg for noe? Eller det har slått seg? Det trenger trøst og at du demper negative følelser. Du må være tilgjengelig og ta deg tid til å trøste. Anerkjenn barnet, prøv å forstå og vis at du føler med barnet.
Selv om barn i denne alderen i begrenset grad forstår ord og begreper, oppfatter de stemninger og kroppsspråk. De erfarer gjennom sanseopplevelser og oppfatter dermed om de nære personene er glade, redde, frustrerte eller sinte. Av den grunn er det viktig at en barne- og ungdomsarbeider har fokus på seg selv. Hva signaliserer du med kroppen i møte med barna?
Stress
Små barn kan lett bli stresset. Det er mye i en hverdag kan påvirke barnets stressnivå. Det har ikke alltid ord for å beskrive følelser, og det har begrenset erfaring med å regulere egne følelser. De blir lett overveldet dersom det skjer mye på en gang, for eksempel hvis stimuli blir for intense eller skumle. Barn kan også bli stresset dersom voksne ikke er tilgjengelig eller ikke prøver å forstå, eller hvis voksne har en påtrengende og kontrollerende stil. Ulike former for kroppslige ubehag kan også bidra til stress, for eksempel hvis barnet er sulten, tørst, trøtt/sliten eller har våt bleie.
En viktig omsorgsoppgave er å hjelpe barn å regulere følelser og kroppslige tilstander. For eksempel trøst når de er lei seg eller redde, ny bleie når den er våt, drikke når barnet er tørst, hvile når det er trøtt og sliten. På den måten bidrar du til å hjelpe barnet med å komme over vanskelige følelser. Barnet kan roe seg ned og ha det bra, og på nytt være trygg til å utforske omgivelsene.
For å redusere stress trengs det gode relasjoner mellom barn og voksne. De voksne må være tilgjengelige akkurat når det trengs, og spesielt når barnet føler seg redd eller truet. Når barnet møter voksne som ser de individuelle særtrekkene deres, er sensitive og kan gi respons på barnets uttrykk, bidrar det positivt i barnets hverdag i barnehagen.
Utfordringer til deg
- Hva er tilknytning?
- Hvordan vil du jobbe for å skape en trygg tilknytning til barna?
- Hva forteller barnet deg når det gråter?
- Hva kan påvirke barnets følelse av stress?
- Hvordan kan du bidra til å redusere stress hos barn?
- Hvorfor har tilknytning stor betydning for barn?
Kilder
Brandtzæg, I., Torsteinson, S. & Øiestad, G. (2017). Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Kommuneforlaget.
Drugli, M. B. (2013). God omsorg for de yngste barna i barnehagen – hva skal til. https://www.yumpu.com/no/document/read/21672419/may-britt-drugli-god-omsorg-fylkesmannenno
Drugli, M. B. (2017). Liten i barnehagen. Forskning, teori og praksis. Cappelen Damm Akademisk.