I denne oppgaven skal du jobbe med lydfiler og lydredigeringsprogrammet ditt. Lydfilene ligger vedlagt nederst i denne oppgaven.
Oppdrag
Du skal klippe en lydreportasje på to minutter som skal sendes på lokalradio. Kollegaen din har gjort opptakene i går, og du skal sette dette det sammen, klart for lufta. Reportasjen inngår i den faste posten "min hobby".
Sorter materialet
Før du klipper en reportasje, må du gå gjennom materialet og bestemme deg for hva du skal bruke og ikke bruke. Noe kan du også sortere som "kanskje", som du kan ta stilling til etter hvert.
Skriv ned tidskoder og hva det snakkes om / hva som skjer. Noter ned hvis det er bra, relevant, hører til "kanskje"-boksen eller er dårlig lyd og lignende, da er det lettere å finne fram til det materialet du kan bruke etterpå.
Hvis du hører noe som du tenker er bra eller spennende, som kan gjøre lytteren nysgjerrig, kan det fungere som anslag. Prøv å finne anslag før du går i gang med selve klippingen.
I denne tabellen ser du et eksempel på sortering av lydopptak med tidskode, stikkord om hva som skjer, og en kommentar om partiet. Det gjør det enklere å finne tilbake til de ulike partiene du ønsker å bruke.
Eksempel på sortering av råmateriale
Tidskode | Hva skjer | Kommentar |
|---|---|---|
00.00–00.40 | kontentum | noen mekkelyder her og der, klipp det renere |
00.42 | mekkelyder | ikke så spennende, kan brukes – det kommer noen forklaringer på hva som skjer cirka 2.10 |
03.15 | forteller om tre sylindre og fin lyd | kan knyttes til rusing av motor, mulig anslag |
03.40 | liker å skru motorsykkel hvis jeg har tid | kan brukes |
04.03 | alt på to hjul er artig | ganske bra parti |
04.18 | fire hjul beveger kroppen, to hjul beveger sjela | bruk dette – mulig anslag eller avslutning |
04.30 | jeg har vært interessert i motorsykkel fra så tidlig jeg kan huske | kan være fint i utdypningsdelen |
04.42 | jeg begynte da jeg var rundt 30 år | her ligger det en del bakgrunnsinformasjon, kanskje best å sammenfatte i en voice-over |
Struktur i reportasjen
Det er mange måter å lage en reportasje på, og det er mye du kan velge å legge vekt på. Sett opp en struktur, og velg deg noe å fokusere på. Skriv gjerne på et eget ark, eller lag et tankekart med mulige punkter å fokusere på når du går gjennom materialet, og noter ned tidskoder slik at det blir lett å finne tilbake til dette. Skriv gjerne introen som skal leses opp i studio, før du går i gang med selve klippingen.
En vanlig oppbygning av radioreportasje er APUS, som vil si
- anslag
- presentasjon
- utdypning
- slutt
Du kan lese mer om denne dramaturgimodellen i NDLA-ressursen "APUS-modellen: Analyse og produksjon ".
Legg vekt på anslaget, det er det som skal selge inn reportasjen din, og som skal avgjøre om lytteren vil høre på eller trykker seg videre til en annen kanal. Videre må du presentere, utdype og runde av reportasjen og få det hele til å passe sammen som en helhet.
Klipp og gjør klar for lufta
Jobb i programmet, sett sammen lydene til en reportasje, skriv og les inn blokker og voice-over, og juster lyd og overganger.
Å gjøre en lydreportasje klar for lufta betyr at du
- fokuserer på et godt anslag som kan vekke interessen til lytteren
- har god struktur og syr sammen fortellingen med din voice-over
- skaper lydbilder
- jobber med lydnivåene slik at det blir likt lydnivå på din stemme og intervjuobjektets stemme, og slik at tale ligger om lag 75 prosent opp på lydmeteret
- passer på at effektlyd og kontentum tilpasses til det øvrige lydbildet
- eksporterer ut lydfilen i egnet format
- lager topp, intro og ut til studio som passer til reportasjen din
Materiale/lydpakke
Her finner du lydfiler som du kan bruke. Trykk på "bruk lydklipp" på filene, og velg "last ned". Transkripsjoner av lyden ligger i en klikkbar boks under de to siste lydfilene som har tale.
Motorlyder hobby motorsykkel
Kontentum hobby motorsykkel
Intervju hobby motorsykkel
Transkripsjon intervju
– Hva gjør at du liker å ha motorsykkel?
– Nå har jeg så gamle motorsykler at jeg alltid må skru på noe. Så lenge jeg har tid til det, er det artig. Det er artig å kjøre den, både til jobb og ellers. Fram og tilbake og litt bakveier her og der.
– Hvordan er det å kjøre motorsykkel sammenlignet med andre transportmidler, som å kjøre bil?
– Det er mye artigere enn å kjøre bil. Du kan sammenligne det litt med å sykle, bare at det går mye fortere. Alt på to hjul er artig. Fire hjul beveger kroppen, to hjul beveger sjela.
– Når ble du interessert i motorsykler?
– Fra så tidlig som jeg kan huske.
– Når begynte du å kjøre motorsykkel selv?
– Det var ganske sent. Jeg fikk øvelseskjøre da jeg var rundt 30 år. Jeg fikk sertifikatet i 2013, da var jeg 31 år.
– Du liker ikke bare å kjøre motorsykkel, du liker også å skru på motorsykkel. Kan du fortelle litt om det?
– Det er at du vet at ting er gjort ordentlig, og så lærer du bedre å kjenne motorsykkelen. Og så er det litt meditasjon rundt det, når det går som det skal, i alle fall.
– Enn hvis det ikke går som det skal?
– Da er det jo lite meditasjon, til du skjønner hva som er galt, og du får fikset det.
– Hva er det vanskeligste du har mekka på motorsykkelen?
– Nei, nå gjør jeg ikke så veldig store ting. Jeg har jobbet en del med forgaflene på en del av syklene.
– Kan du fortelle om en gang du mekka og fikk godfølelsen?
– Nei, det er jo hele tida, det. Det må være da jeg kjøpte denne og fikk den i gang. Da ble jeg ganske glad. Jeg fikk hørt motoren på den. Da jeg kjøpte den, gikk den ikke.
– Var det planen at den ikke gikk?
– Nei … I utgangspunktet skulle den gå da jeg dro for å kikke på den. Da jeg dro for å kikke på den, starta den ikke. Da fikk jeg den jo billigere òg. Hehe.
– Hva er det som gjør at motorsykkel er hobbyen din, og ikke noe annet?
– Jeg skyter jo også, det er også en hobby. Det må jo være tida, da, som gjør at jeg ikke kan ha særlig flere hobbyer.
– Hvis du skulle presentert sykkelen din på et halvt minutt, for noen som ikke kan se den. Beskriv sykkelen din for noen som ikke er så god på motorsykler.
– Det er en klassisk motorsykkel. Hvis du skal tegne en motorsykkel, tegner du en slik motorsykkel som jeg har. Den er grønn og fin, og så er den engelsk, og så lager den kjempefin lyd. Skikkelig motorsykkellyd. Og så er den blank og fin, eller ikke så veldig blank, for jeg har ikke lært meg å polere ordentlig. Litt blank er den. Den fungerer bra mekanisk, det er det viktigste.
– Du har jo hatt flere motorsykler, og du har også en eldre modell. Er du fornøyd, eller er du stadig på utkikk etter en ny?
– Du kan jo aldri få for mange motorsykler, det er jo bare plassen som setter begrensninger, og tida. Jeg er ikke fornøyd, men jeg må jo si meg fornøyd, hehe. Jeg skulle gjerne hatt flere forskjellige typer motorsykler. Hehe.
– Når våren kommer og det begynner å bli klart for motorsykkeltur, hvordan er det å ta på seg motorsykkelklær og skru på tenningen og ta den første turen om våren?
– Det er jo alltid spennende, det er lenge siden du har kjørt. Det er litt adrenalinrush før du har startet den opp. Så får du godfølelsen når den starter, og du starter å kjøre, og du kjenner at rusten slipper.
– Er det noe mer du vil formidle om denne hobbyen?
– Det er jo ikke bare en hobby, det er også en transportmåte. Flere burde ha begynt å kjøre motorsykkel framfor å kjøre bil. Nei, egentlig så synes jeg ikke det, jeg vil ha veien mest mulig for meg sjøl.
– Hvordan kan man kjøre motorsykkel på en trygg måte?
– Du må kjøre defensivt og forutse, så langt det går, de andre trafikantene sine bevegelser og hva de finner på. Selv om de står og venter ved et vikepliktsskilt, betyr det ikke at de har sett deg og er klar over at de har vikeplikt. Da må du være klar både til å bremse og svinge unna hvis de plutselig hopper ut foran deg.
– Hva er det du liker med motorsykler?
– Nei, det må jo være følelsen av at du kontrollerer kjøretøyet direkte. Du vrir på gassen og setter av gårde, du svinger akkurat så mye som du vil, du ser hvordan ting fungerer.
– Nå ser vi motorsykkelen din, og du har beskrevet den i sted. Hvis skal ta den inn med andre sanser, hvordan kjennes den ut, hvordan lukter den, er den varm eller kald?
– Akkurat denne lukter vel litt bensin, hehe. Den svetter litt bensin og litt olje, men ikke så veldig mye. Det er jo høst, og vinter til og med, så det er ganske kaldt å stå her, og metallet blir kaldt. Men når den starter og går, er motoren varm, og du hører at det skjer ting, hehe. Du sitter jo rett over motoren, da.
Situasjoner og beskrivelser hobby motorsykkel
Transkripsjon situasjoner og beskrivelser
00.00–00.53: kontentum og små mekkelyder
– Hva er det du fester nå?
– Nå fester jeg på setet. Skrur det på.
– Du skrudde i sted, hva gjorde du da?
– Først satte jeg på batteriet, koblet det på, og så festet jeg et sidedeksel, et pyntedeksel, og nå setter jeg på setet. (Skrulyder.) Fester med bolter (skrulyder, små dunk).
– Nå står vi ved en grønn skjønnhet. Kan du fortelle litt om motorsykkelen din?
– Det er en Triumph Legend fra 2000. Motoren er 900 kubikk, det er tre sylindre, så det er en ganske fin og spesiell lyd i motsetning til andre motorsykler med to eller fire sylindre. Så det blir litt artigere lyd, litt finere gange, synes jeg.
– Hva gjør at denne lyden blir finere?
– Det høres jo litt ujevnt ut, samtidig har du en momentkurve jeg liker bedre, du får brukt mer av mellomregisteret på motoren. Du slipper å enten kjøre den på veldig lavt eller høyt turtall.
