Melkeproduksjon

Tida kua produserer melk, kalles laktasjonsperioden. I laktasjonsperioden blir kua melket, og melka blir til ulike meieriprodukter.

Om lag halvparten av norske kyr bor i løsdriftsfjøs hvor dyra beveger seg fritt. Her melkes de enten ved hjelp av en melkerobot eller i melkestall. Resten av kyrne bor i båsfjøs hvor de står i hver sin faste bås og melkes der.

Det krever mye energi å være en høytytende melkeku. Ei norsk melkeku produserer cirka 8000 liter melk i året! Derfor er det viktig med godt stell, og med riktig fôring i laktasjonsperioden. Særlig viktig er det at fôret inneholder nok energi og kalsium, for kua bruker mye av det til melkeproduksjonen.

Melkemengden stiger raskt de første dagene etter kalving, og den fortsetter å stige i seks til åtte uker etter kalving, for deretter å avta gradvis fram til kua slutter å melke etter om lag ti måneder. Innholdet av fett og protein i melka er vanligvis høyest kort tid etter kalving og lavest når den daglige melkemengden er størst, og så øker den litt utover i laktasjonsperioden.

Om lag halvparten av melka i Norge blir hentet inn ved hjelp av såkalte melkeroboter, der kyrne selv går inn i melkeroboten og blir melka automatisk. Melkerobot finnes i dag på omtrent en tredel av norske melkegarder. Her kan du se en film om hvordan melkeroboten fungerer:

Nyere forskning har vist at mengden energi vi fôrer kyrne med i de første dagene og ukene etter kalving, bestemmer hvor høy avdrått vi får, både per dag og gjennom hele laktasjonsperioden. Tidligere var det vanlig å registrere ytelsen til kyrne og så tildele fôr etter hvor mye melk de ga. Nå har vi tilgang på dataprogrammer som gjør at vi kan planlegge, forutsi og styre melkemengden ut fra det som gir best økonomi og utnyttelse av ressursene på garden. Dette kaller vi strategisk fôring.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Sigmund Krøvel-Velle

Gjennomsnittlig årsytelse for melkekyr i Norge ligger på i underkant av 8000 liter melk per år. Dette anses som et optimalt nivå for å utnytte kuas evne og fortrinn som drøvtygger med vanlig godt grovfôr. Men spredninga i ytelse er betydelig, og i mange besetninger er den gjennomsnittlige årsytelsen 10 000 liter eller mer. Mange, men ikke alle som oppnår så høye ytelser, bruker relativt mye kraftfôr. Har vi et godt og næringsrikt grovfôr, og kanskje også tilgang på andre fôrmidler som fôrmais, beter og poteter, kan vi oppnå høy ytelse uten spesielt høy bruk av kraftfôr. Dette krever god kunnskap om dyras behov og innholdet i det vi fôrer med, samt god fôrplanlegging.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Øystein Søbye

Hos storfe, i likhet med hos alle pattedyr, påvirkes hormonene i kroppen slik at melkeproduksjonen starter hos mora rett etter at hun har født. De første døgna i melkeperioden er melka spesielt rik på næring som den nyfødte trenger. Melka inneholder dessuten også immunstoffer som ungen har evne til å suge opp de første timene. De er viktige for å beskytte det unge dyret mot infeksjon. I løpet av den første uka etter kalving går det høye innholdet av protein, andre næringsstoffer og immunstoffer ned, og melka får sin vanlige sammensetning. Hos ku kaller vi de første fem døgna råmelksperioden. Den melka som produseres da, er svært godt egnet som fôr til kalven, men må ikke leveres til meieriet. Råmelka som kalven ikke drikker fersk, bør tas vare på så den ikke blir sur eller skjemt på annet vis. Den kan være et godt kalvefôr.