Gjenlegg til eng

Ei eng består av flerårige vekster og kan høstes i noen år før vi fornyer den. Hvor ofte vi må fornye enga, avhenger av flere forhold. Det kan være ugras, behov for drenering eller at det har oppstått vinterskader eller kjøreskader. Etter noen år vil avlingsnivået gå ned. Artene i enga endrer seg over tid, og etter noen år gir kanskje ikke enga lenger den mengden og typen fôr vi ønsker.

Skal vi så én art eller frøblandinger?

I enga er det konkurranse om plass, vann og næring. Det kan derfor være bra å bruke ei blanding med flere arter, fordi artene ofte utfyller hverandre. Det er viktig å velge arter som utvikler seg omtrent likt og er høstingsklare på omtrent samme tidspunkt. Ei mye brukt blanding til slått består av timotei, engsvingel og rødkløver. Hvis grasartens konkurranseevne er stor, er det vanlig å bruke bare én art, for eksempel raigras, hundegras eller engrapp.

Frøblandinger

Når du skal velge frøblanding, er det flere hensyn å ta. Du må ta hensyn til

• hvor du bor (sør eller nord i landet, langs kysten eller i høyereliggende områder)

• bruksområde (skal du høste enga, eller skal det beites)

Du bør velge ei frøblanding som er tilpasset klimaet i området der du bor, og til bruken. De ulike leverandørene har forskjellige blandinger. Vi kan også lage blandinger selv av frø fra ulike arter.

Dekkvekst

Dekkvekst er en vekst vi kan så sammen med grasfrøet. Det er flere arter vi kan bruke som dekkvekst:

• korn (bygg/havre)

• erter

• raigras

• grønnfôrblandinger med korn, erter og vikker

Det er veldig vanlig å bruke korn som dekkvekst. Da kan vi velge å høste kornet tidlig og bruke det som fôr, eller vi kan la det stå til det er modent og treske det.

Hensikten med dekkvekst er

• å øke avlinga i gjenleggsåret. Vi får ei "ekstraavling" mens graset vokser i bunn.

• å hindre oppslag av ugras. Dekkveksten spirer og vokser raskere enn grasplantene og dekker jorda slik at ugraset ikke kommer opp.

Ulempene med dekkvekst er

• at vi kan få mindre avlinger fra enga i året etter gjenleggsåret fordi dekkveksten tok næring og lys fra grasplantene i gjenleggsåret.

• at det kan oppstå problemer med innhøsting av dekkveksten om det blir fuktig.

Såmetoder og sådybde

Vi skiller mellom to såmetoder: breisåing og radsåing. Ved breisåing blir frøene spredd jevnt utover. Ved radsåing sår vi frøene i rader. Det er ulike såmaskiner for disse to metodene, og hva vi velger, kommer derfor litt an på hvilken type såmaskin vi har. Det hevdes at breisåing er best i kampen mot visse typer ugras.

Gras- og kløverfrø er små og må såes grunt, sådybde 0,5–1,0 cm. Bruker vi korn eller andre arter med relativt store frø som dekkvekst, sår vi disse 3–4 cm dypt.

Såmengde

Mengden såfrø er avhengig av hvilken art vi skal så. Bruker vi ei ferdig frøblanding, finner vi såmengden på nettsidene til forhandleren.

Såtidspunkt

Vårgjenlegg er når vi sår ny eng om våren. Da utnytter vi fuktigheten i jorda, noe som gir god spiring. Vi kan også så eng på sommeren etter en førsteslått i den gamle enga, eller på høsten etter en andre- eller tredjeslått. Såing på høsten kalles høstgjenlegg. Såtidspunktet må vi bestemme ut fra drifta på gården, og vi må først og fremst sørge for at vi har nok fôr til dyra gjennom vinterhalvåret.

Forebyggende tiltak for å unngå ugras i den nye enga er:

• god drenering

• dekkvekst

• høstsåing framfor vårsåing

Kjemisk ugrasbekjemping

Når forebyggende tiltak mot ugras ikke er nok, kan vi sette inn direkte tiltak for å bekjempe ugraset med kjemiske plantevernmidler. For å kunne gjøre dette må vi gjennomføre et kurs og bestå eksamen slik at vi får autorisasjon for kjøp og bruk av plantevernmidler. Både økonomisk og for din egen helse er det viktig med forebyggende tiltak slik at du unngår å ta i bruk kjemiske plantevernmidler.

Gjødsling til vårgjenlegg: 10 kg N/da gjennom mineralgjødsel
eller 4 tonn husdyrgjødsel per dekar.

Gjødsling til høstgjenlegg: 6 kg N/da.

Husker du faguttrykka om gjenlegg? Flytt begrepene i boksene til rett forklaring.