Klimaendringer
Et varmere klima fører til mer ekstremvær. Utviklinga i nedbør er at det regner mer på kortere tid.
Beplantning for å hindre flom
Plantene kan være en viktig bidragsyter for å hjelpe oss med å forhindre ukontrollert flom. Særlig i tettbebygde strøk vil jord og plantevekst være viktig for å skape infiltrasjon av vann lokalt.
Når vi får mer nedbør på kortere tid, må vi finne andre løsninger for overflatevann i byene enn å slippe det ned i det kommunale avløpet. Her er det ikke kapasitet til å ta imot mer. Begrepet for håndtering av vann der det treffer bakken, kalles LOD – lokal overvannsdisponering.
Ved små nedbørsmengder skal installasjonene fange opp vann og infiltrere alt i jord. Ved middels mengder nedbør, mellom 20 og 40 mm, skal vannet forsinkes og så mye som mulig fordrøyes i installasjonen før restvann ledes til avløp.
Når det kommer store mengder vann, skal vannet ledes til fordrøyning, men det skal også være en trygg flomvei for det vannet som bare fosser forbi når det er fullt. Jord er veldig viktig i denne sammenheng. Vi må bruke typer jord som klarer å ta imot en del vann. Plantene bruker røttene sine til å lage ganger som vannet kan gå gjennom, og rotnettet hindrer jorda i å vaskes ut når det blir flom.
Her skal vi se på tre eksempler på LOD-tiltak:
Vadi
Eksempler på lokal overvannshåndtering kan være graskledde grøfter langs veiene. Målet her er at mesteparten av vannet skal trekke ned i jorda i grøfta før det når fram til en avløpskum for overvann. Ei slik grøft kalles vadi.
Grønne tak
Grønne tak er også noe vi har begynt med de siste åra. Dette bruker vi for at mest mulig av regnvannet som treffer taket, skal holde seg her. Bare en liten del vil renne ned i takrenna og bli til overvann. Regnet treffer taket og blir sugd opp av ei filtmatte og et tynt lag med jord. Ved mindre nedbørsmengder kan et slikt tak ta opp all nedbøren som treffer taket. Mye av vannet brukes av planteartene som er plantet på taket, eller fordamper til atmosfæren.
Grønne tak er ofte matter med lave planter. Det kan være eksempelvis sedum eller mosearter. Takhager kan også være større bed med mer jord. I slike bed kan vi plante mange slags plantearter. Tanken er her også å ta imot regnvann for å lagre det i jorda til plantene, før det med stor forsinkelse enten brukes av planter, fordamper eller renner ut i overvannsnettet.
Regnbed
Bildet over viser et regnbed. Noen steder brukes dette for å samle vannet fra for eksempel gater, takrenner eller plener. Når det regner mye, kommer vannet til bedet og infiltreres ned i jorda som ligger i bedet. Her lagres eller forsinkes vannet i sin ferd mot avløpet. Plantene i slike bed må tåle både mye tørke og å stå kortere perioder i vann.
Oppgave
Finn eksempler på planter med ulike krav til fuktighet.
Har disse plantene noen tilpasninger i rot, blader eller annet som gjør at de passer til å vokse under spesielle vekstforhold?
Relatert innhold
Nettside hos faerder.kommune.no
Nettside hos nrk.no
Relatert innhold
Nettside hos forskning.no