Fôring av hest

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Sini Merikallio

Når vi har hester i fangenskap, gir vi hester grovfôr i form av gras, høy eller ensilert gras. I tillegg er det vanlig å gi kraftfôr i form av korn, pellets eller müslifôr. Her tar vi for oss åtte konkrete fôringsråd som hjelper deg med å holde hestene friske.

Vann

Sørg alltid for at hesten har god tilgang på reint vann

Grovfôr

Fôr nok grovfôr, minst 1,5 kg tørt høy per 100 kg kroppsvekt

Kvalitet

Bruk kun fôr av god kvalitet. Unngå støv og mugg

Kraftfôr

Unngå å fôre for mye kraftfôr, maks 0,4 kg per 100 kg hest per måltid

Fôr tilpasset type og bruk

Fôr tilpasset hestens type og aktivitetsnivå

Fôringsrutiner

Ha en fast fôringsrutine, fôr ofte og lite.

Gradvis fôrskifte

Skift fôr gradvis.

Rutine for helsesjekk

Pass på å ha gode rutiner for å sjekke hestens helse

CC BY-SA

Bilde: Bente Elisabeth Ryen

Hester drikker normalt rundt 20 til 40 liter vann i døgnet, men fort mye mer om det er varmt eller de trenes hardt. Forsøk viser at hesten drikker mer om vannet den får, er helt reint. For at fordøyelsessystemet skal fungere godt og maten skal gli lett gjennom spiserør, mage og tarmer, er det viktig at hesten har fått i seg nok vann. Det er derfor spesielt viktig å sjekke at hesten har tilgang på vann før du fôrer. I verste fall kan manglende vanntilgang føre til forstoppelser og kolikk.

Grovfôr er hestens hovednæring. Grovfôr er fôr laget av engvekster. Gras på beite, tørket gras som vi kaller høy, og ensilert gras som vi enten har i plastpakket balle eller oppbevart i silo. Når vi ensilerer, kan vi enten pakke graset uten tilsetningsstoffer eller tilsette ensileringsmiddel. Grovfôr uten ensileringsmiddel er det som er vanligst å gi til hest.
Mer om hvordan vi konserverer engvekster finner du i emnet Dyrking av eng og fôrvekster.

Tørrstoff (TS)

Det er den tørre delen av fôret som er næring for hesten, dette kaller vi tørrstoff (TS). Resten av grovfôret er vann. En hest bør ha minimum 1,5 kg TS per 100 kg kroppsvekt. Det vil da si at en hest på 500 kg bør ha minimum 7,5 kg TS.

Det tørreste grovfôret er tørt høy. Dette har typisk rundt 85 % tørrstoff. Gras kan være fuktig og har derfor en lav tørrstoffprosent, men det kan også silo og ensilasje ha om det er pakket når graset er fuktig.

Tabellen under viser hvilken tørrstoffprosent som er vanlig for de ulike grovfôrtypene.

Tabellen viser hvordan ulike former for grovfôr inneholder ulik mengde tørrstoff (TS) og hvor mye dette minimum tilsvarer i kilo fôr per 100 kg hest og per 500 kg hest.

Næringsinnhold

Grovfôr av samme type (rundballer med høyensilasje) kan ha ulikt innhold av næringsstoffer. Dette avhenger av sammensetninga av gras og urter i enga der graset ble slått. Det avhenger også av når på året graset ble slått, samt været på slåttetidspunktet. Du kan sende inn grovfôr til analyse for å få vite nøyaktig innhold av næringsstoffer i grovfôret. Vi har et system som sorterer grovfôr på en skala fra H1, som er det mest næringsrike grovfôret, til H5, som er grovfôr med lavt næringsinnhold. Det er en fordel å velge grovfôr med en næringsverdi som passer din hest. For eksempel passer det ofte med H1 eller H2 til hester i hardt arbeid og hopper med føll, mens en ridehest i lett arbeid kanskje bør ha H3 eller H4. Skal du finne ut hvor mye grovfôr du skal gi hesten din, må du også ta hensyn til hvor næringsrikt grovfôret er. Har du grovfôr med lavt næringsinnhold (høy H-verdi), kan du gi flere kilo enn om du har et grovfôr med høyere næringsinnhold.

Rundballe eller høy?

CC BY-SA

Bilde: Bente Elisabeth Ryen

Tradisjonelt har det vært vanlig å foretrekke fôr med høy tørrstoffprosent til hest. Dette kan nok ha å gjøre med at det er lettere å håndtere og ikke fryser om vinteren. I forsøk der hestene selv har fått velge, viser det seg at de foretrekker saftigere fôr framfor høy. På større staller er det vanlig å fôre med rundball. En rundballe kan veie 500–800 kg. Det er derfor vanskelig å flytte dem manuelt. Når en rundballe er åpnet, kan den begynne å råtne, det er derfor viktig at hestene ikke får spise av den i for lang tid etter at den er åpnet. Hvor lang tid man kan bruke en rundballe etter åpning, avhenger blant annet av temperatur. Er det varmt og fuktig vær, kan det ta bare 3–4 dager før fôret blir uegnet som hestemat fordi det begynner å råtne. Mindre staller velger ofte å fôre med høy i firkantballe. Disse veier oftest 12–15 kg og er lettere å håndtere. Du slipper også å tenke på at fôret må spises opp innen ei viss tid etter at ballen er åpnet.

Halm

Halm er strå fra korn. Det har lav næringsverdi, og det kan derfor diskuteres om det kan kalles fôr. Halm fôres for eksempel i år hvor det er dårlig produksjon av gras. Det kan også fôres til hester som spiser raskt og ikke trenger så mye næring, de såkalte "lettfôrede" hestene, slik at de har noe å tygge på. Tygging gjør hestene roligere og mer tilfredse. Ved fôring med halm er det havrehalm som hester liker best. Det er viktig å ikke fôre med mer halm enn halvparten av grovfôret. Grunnen er at halm er fiberrikt og tungtfordøyelig, og i for store mengder kan det føre til forstoppelseskolikk.

Lukt og observer grovfôret nøye før du fôrer. Fôr som er pakket eller lagret feil, kan mugne. Det kan også bli med elementer som ikke skal være i en rundballe under pakking, som søppel, døde dyr, leire og støv. Finner du døde dyr, skal du kaste alt fôr som har vært i nærheten av dette! I slikt fôr kan det utvikle seg botulismebakterier som avgir ei livsfarlig gift for hester.

Kraftfôr er en fellesbetegnelse for "kraftig" fôr. Dette er fôrtyper som inneholder mer energi og/eller protein enn grovfôr. Kraftfôr kan være reint korn, eller det kan være pellets eller müslifôr som er produsert spesielt for å gi hesten det den trenger av energi, vitaminer og mineraler. Havre er et kornslag som tradisjonelt har blitt brukt mye til hest i Norge. I dag er det vanligere med spesialutviklede kraftfôr. Du kan kjøpe kraftfôr spesiallaget til å dekke behovet til hobbyhester, konkurransehester, gamle hester, avlsdyr, føll og så videre.

Hestens fôrplan bør tilpasses hestens aktivitetsnivå og type. Å fôre for vedlikehold betyr å fôre en hest som ikke er i trening eller trenger energi på noen måte. Om hesten trenger ekstra energi, må vi øke fôrmengden. En hest trenger ekstra energi for eksempel når det er kaldt vær, når den trenes, når hoppa er drektig eller har diende føll, og når unghester er i vekst. Vi må ta hensyn til hestens type når vi bestemmer fôrmengde. For eksempel regnes ponnier og kaldblodige hesteraser som lettfôrede sammenlignet med edlere hesteraser. De edle hesterasene trenger altså mer fôr for vedlikehold. Det er også individuelle forskjeller. Rolige hester bruker ofte mindre energi og trenger dermed mindre fôr enn høyenergiske hester. En stor hest trenger som oftest mer fôr enn en liten hest. Det finnes dataprogrammer hvor vi kan legge inn informasjon om hesten og få forslag til fôrplan. For å bruke et slikt dataprogram eller app, må vi på forhånd sørge for å ha klar opplysninger om hestens type, kjønn, alder, vekt og hvor hardt den trenes.

Når en hest som trenes, skal ha fri en eller flere dager, er det viktig å redusere fôrmengden de dagene den har fri. Glemmer vi det, øker sannsynligheten for lidelser som kolikk og krysslammelse.

Når hesten ikke kan gå og gresse jevnt gjennom dagen som den gjør på beite, er det viktig at du sørger for å fordele måltidene jevnt gjennom døgnet. Jo flere måltider, jo bedre. Hesten har det best både fysisk og psykisk om den fôres ofte med små måltider. Fôrer vi manuelt, begrenser det seg noe hvor ofte vi har tid til å fôre. Fire måltider i døgnet er normalt. Har vi fôrautomat, kan hesten få mat oftere. Fôrautomat på utegang leser av en chip som hesten har festet i grime eller halsring. Fôrautomat som står i boks, fordeler fôret til faste tider. Det er anbefalt å gi grovfôret før du gir kraftfôr. Grunnen er at det å tygge grovfôret setter i gang spyttproduksjonen. Spyttet gjør at fôret glir lettere ned i spiserøret og skaper gode betingelser for sunn fordøyelse videre gjennom fordøyelsessystemet. Tørt kraftfôr kan i verste fall skape spiserørsforstoppelse hos hester som er sultne og spiser for fort.

Tabellen under er eksempel på en fôrplan for en hest som holdes på stall og er i jevn trening. Hesten heter Lady og er en norsk varmblods ridehest. En slik fôrplan henger ofte på hestens boksdør for å sikre at hesten får det fôret den trenger.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Tom Knudsen

Hester klarer å hente næring nok til å overleve fra gras og urter. Grunnen til at fordøyelsessystemet klarer å fordøye graset, er at det finnes store mengder bakterier og mikroorganismer i tarmene hos hesten som hjelper til med å bryte ned cellulosen i fôret. Hesten er helt avhengig av disse for å klare å nyttiggjøre seg næringsstoffene i maten. Mikroorganismene er avhengige av jevn tilgang på relativt likt fôr for å overleve. For å ikke forstyrre organismene i tarmene må du være nøye med å tilføre nye typer fôr gradvis. Ei endring i tarmfloraen kan føre til dårligere næringsopptak, diaré og økt produksjon av gass i tarmen.

CC BY-SA

Bilde: Bente Elisabeth Ryen

Parasitter kan påvirke fôropptaket. Det er derfor viktig med gode rutiner for parasittforbygging og eventuell behandling i samråd med veterinær. Munnen og tennene er en viktig del av fordøyelsen. Hesten maler grovfôret med jekslene sine. Tennene vokser hele livet og slites. Når de slites, kan det danne seg skarpe kanter på tennene som hindrer at hesten greier å male foret. Andre problemer i munnhulen kan være bakterieinfeksjoner eller smerter i forbindelse med tannfelling. Det er viktig at veterinær/hestetannlege sjekke tenner jevnlig, og eventuelt sliper ned tannspisser som hindrer normal funksjon. Om fôret pakker seg i hestens munn, kommer ut i små fôrballer, om det lukter vondt av munnen, eller du merker andre unormalheter, er det viktig å tilkalle veterinær for å sjekke.

I forskrift om velferd for hest kan vi lese følgende: Hester skal ha fôr som i mengde og kvalitet dekker næringsbehovet, og som er av god hygienisk kvalitet. Ved løsdrift skal alle hester kunne ete samtidig dersom de ikke har fri tilgang på fôr eller det fôres individuelt. Det skal være mulighet til individuell fôring. Alle hester skal ha tilgang på tilstrekkelig grovfôr.

Alle hester skal ha tilgang på tilstrekkelige mengder drikkevann av akseptabel bakteriologisk og kjemisk kvalitet. Automatiske innretninger for tildeling av fôr og vann skal kontrolleres daglig.

Hos Lovdata kan du lese hele forskrift om velferd for hest.

Sammenlignet med rundballer og silo, der vi tilsetter ensileringsmiddel, vil gras som er pakket i rundballe uten ensileringsmiddel, mugne lettere. For å unngå at grovfôret mugner må vi pakke fôret godt. I produksjon av rundballer til hest brukes det mer plast enn i rundballer som er tilsatt ensileringsmiddel. Det er anbefalt minst 12 lag plast på rundballer til hest. Vurder derfor nøye både valg av grovfôr og vær bevisst på hvordan du håndterer plastavfall. Kraftfôr importert fra utlandet er populært. Transporten av fôret fra andre land er ressurskrevende og gir utslipp av klimagasser. Det kan slik sett være en fordel å velge fôr fra lokale produsenter.

1. Du åpner en rundballe som er mye tørrere enn den forrige du har fôret fra. Skal du gi mer eller mindre grovfôr til hesten din?
2. Hva kan skje om du skifter fôrtype raskt?
3. Hvorfor er det viktig å redusere fôrmengden når hesten skal ha fri?
4. Hvilke tiltak kan du gjøre for at fôringa skal bli mest mulig bærekraftig for miljøet?
5. En hest på 500 kg får 15 kg høy. Hva kan grunnen være at den får så mye?
6. I fôrplaneksempelet får Lady 14 kg ensilasje hver dag. Hvor stor tørrstoffandel tror du ensilasjen har? Anta at Lady veier 500 kg.