Reinens naturlige forflytting og en nomadisk driftsform er selve bærebjelken for en optimal produksjon. Grunnlaget for reindrifta er tilgangen på og utnyttelsen av beitemark. Produksjonen i reindrifta er derfor avhengig av
- størrelsen på beitegrunnlaget
- fordelinga på ulike beitetyper
- vekstvilkår og fordelinga av beiteressursene
Nomadisk driftsform er en form for økologisk tilpassing, siden reindrifta er basert på trekk og flytting mellom vinterbeite i innlandet og sommerbeite i fjellområdene ved kysten.
Reindrifta bruker i dag nær 40 prosent av Norges landareal, fordelt på nesten 140 av landets kommuner.
De største miljømessige utfordringene som reindrifta møter, er
- klima og klimaendringer, som er de største utfordringene også resten av verden står overfor i dag
- tap av reinbeitearealer til hyttebygging, kraftutbygging, veier og gruvedrift
- tap av rein til rovvilt som bjørn, ulv, jerv, gaupe og ørn som tar mange reinsdyr hvert år
Klima og klimaendringer i reindrifta
Klimaendringene er en av de største politiske utfordringer i verden. Siden reindriftsnæringa er ei landbaserte næring, blir den direkte påvirket av framtidige klimaendringer.
Reindriftas vinterbeiteområder i nord er dekket av snø 8–9 måneder i året. Reinens vinterbeiteforhold er en kritisk faktor. Derfor er kunnskap om snø viktig for reindriftsutøvere. Snødekke, snømengde, snødybde, snøkonsistens og snølag i ulike beiteområdene har stor betydning for reinens muligheter til å komme seg gjennom snøen og ned til maten. Reindrift er derfor ei næring som i høy grad vil kunne bli påvirket av klimaendringer.
Driftsmønsteret, som gjennom tidene har tilpasset seg de klimatiske forholdene, kan bli utfordret. Framtidige klimascenarier sier at gjennomsnittlig vintertemperatur kan øke med så mye som sju til åtte grader de neste hundre åra i de samiske reindriftsområdene. Dette betyr at snøsesongen kan bli en til tre måneder kortere enn den er i dag, og at de variable svingningene mellom frysing og tining vil øke i beiteområdene. Det kan da dannes islag i snøen samtidig som dannelsen av snøtypen seaŋáš (kornsnø) reduseres. Dette vil forverre reinens tilgang til mat under snøen og gi krisevintre.
Tap av reinbeitearealer
Reindrifta er i dag sterkt truet av inngrep. Reindrifta er avhengig av et stort areal i den forstand at betydelige områder og ulike beitetyper er nødvendig gjennom året. Reinen har behov for tilgang på grønt beite om sommeren og lavbeite om vinteren. Reindrifta høster av fornybare ressurser og setter i liten grad spor etter seg.
FNs miljøprogram har anslått at mellom 26 og 35 prosent av reinbeitearealene i dag er så sterkt forstyrret av ytre forhold at muligheten for tradisjonell reindrift er kraftig redusert. Særlig i kystområdene har tapet av beiteland vært stort de siste hundre åra.
Reindriftsnæringa mister beitearealer på flere måter, hovedsakelig
- ved at beiteområdene blir fysisk ødelagt av for eksempel veiutbygging og kraftutbygging
- ved at beiteområdene blir forringet og mister sin verdi
- ved forstyrrelse av enkeltdyr nær inngrep, unnvikelse fra områder
- ved forurensning og barrierer
Utbygging av veier, kraftlinjer, hyttefelt, vindmøller og andre inngrep i reinbeiteområder øker. Utbyggingssaker handler som oftest om irreversible inngrep som fører til permanente arealtap for den samiske reindrifta. De arealene der det er bygget ut, er tapt for overskuelig framtid.
Det biologiske grunnlaget for reindrifta påvirkes av arealinngrep. Reinen blir urolig og stresset og får mindre tid til å beite i området. Det kan igjen føre til at dyr går tapt, slaktevekta synker, og det går dårligere med kalvinga.
Dette påvirker også reinens atferd og instinkter. Reinen er var, så hvis den skal passere ei hindring i lendet, en vei eller ei kraftlinje, skal det lite til før den stopper opp eller løper av gårde. Når reinen oppfatter noe som truende, vil den unngå å bruke området. Det skaper problemer for de som driver med rein.
Det som er mest skadelig for reindrifta, er:
- hytteutbygginger
- ferdsel
- kraftutbygging
- veiutbygging
- gruvedrift
- vindmøller
- flytrafikk
- skutertrafikk
Det er dermed stort behov for vern av reindriftas arealer, spesielt på sommerbeiteområder. Sikring av reindriftas arealer er et sentralt arbeidsområde for reindriftsmyndighetene.
Filmen Gollegiisá – Skattkammeret handler om hvordan økt etterspørsel etter mineraler i verden bidrar til et enormt fokus på naturressursene i nordområdene. Reineier Isak Mathis Triumf i Kautokeino kjemper en ensom kamp mot et svensk gruveselskap som ønsker å starte en gullgruve midt i beitelandet hans.
Tap av rein til rovdyr
Jerv, gaupe, bjørn, ulv og kongeørn er de dominerende rovdyra i samiske reindriftsområder. Alle disse artene er i stand til å drepe middels store klauvdyr, som rein. Tap av rein på grunn av rovdyr er sannsynligvis en viktig faktor for produksjonsnivået i flokken. Den nasjonale forvaltninga av rovdyr fører til store tap for reindrifta.
Tips: Bruk det interaktive kartet med rovviltinformasjon på nettsida til Rovbase for å finne ut mer om rovdyr i reinbeiteland.
Rovdyrforvaltning
Bestandene av fredet rovvilt blir forvaltet nasjonalt med åtte forvaltningsregioner med hver sin rovviltnemnd. Innenfor hver region er det fastsatt bestandsmål for hver enkelt viltart. Stortingets mål er å ha ei differensiert forvaltning ved å skille rovvilt og beitedyr, og rovviltnemndene har utarbeidet forvaltningsplaner ut fra dette.
Myndighetene tilbyr økonomisk kompensasjon når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt. Det er også satt i gang tiltak for å forebygge tap av rein til rovdyr, for eksempel gjennom ekstraordinært tilsyn i kalvingsperioden eller kalving i gjerde, og intensiv gjeting utenom kalvingsperioden, tilleggsfôring eller vinterfôring og ekstraordinær flytting.
Reindriftsutøvere må selv søke både om erstatning for tap av rein til rovdyr og midler til å gjennomføre forebyggende tiltak. Reineierne må dermed forholde seg til rovdyr på flere måter. Reineierne må beskytte rein på beite fra rovdyr og også framskaffe bevis for eventuelle tap til den offentlige rovdyrforvaltninga.
Insekter
Reinen er svært ømfintlig for mygg og andre insekter som er en plage om sommeren. Varme somre og store myrområder med skog og kratt gir mye insekter i innlandet. Slik er det ikke ved kysten. Grunnen er at kjølig havluft og høye fjell med snøfonner holder insektene borte.
I august er for eksempel gormflua eller hudbrems (Hypoderma tarandi) veldig plagsom for reinen. Det er en reinparasitt med ettårig livssyklus, og den gir reinen hudskader som plager den og svekker allmenntilstanden. Dette skaper problemer for reindrifta og kan føre til økonomiske tap.
Midt på sommeren er insektplagen stor. Da vil reinen oppholde seg i høytliggende områder, bálggosbáikkit (uftingsplasser), der det for eksempel er blokk- og grusmark, vann og snøfonner eller isbreer. Her kan reinen kjøle seg ned, og den slipper å bruke energi på å holde insektene borte.
