Belgvekster

– En av belgvekstenes mange gode kvaliteter er at de forbedrer jordsmonnet der de har vokst. Men det er flere grunner til at vi mennesker både bør dyrke og spise mer belgvekster, sier Ingunn M. Vågen, grønnsaksforsker i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

I Norge har det blitt dyrket erter siden vikingtida, og kanskje før det. Erter og bønner ble omtalt i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. Der ble det klargjort at man ikke bare kunne gå og forsyne seg i andres erte- og bønnebed. Det var ensbetydende med tyveri å gjøre noe sånt.

Blant belgvekstene dyrkes det i Norge i dag mest erter, som inkluderer sukkererter. Deretter følger åkerbønner, som nesten bare brukes som dyrefôr. I tillegg dyrkes det andre bønner – for det meste grønne, eksempelvis aspargesbønner. Andre belgvekster – som kikerter, linser, soyabønner, limabønner og kidneybønner – blir importert, en god del fra land utenfor EU og EØS.

EU har kommet fram til at det må dyrkes mye mer belgvekster i Europa, blant annet som en sikkerhet dersom det blir mangel på belgvekster i andre deler av verden. Ingunn Vågen er en av mange europeiske forskere som er i gang med å finne fram til de mest næringsrike artene som kan dyrkes på våre breddegrader.

Importerte, friske belgvekster bør forvelles.

En del tørka bønner og erter bør bløtlegges før bruk, da er de raskere å tilberede. Bløtlegging kan også hjelpe mot at vi får luft i magen av ertene og bønnene.

Noen typer belgvekster bør bløtlegges og kokes lenge fordi de kan inneholde naturlige plantestoffer vi helst ikke skal få i oss.

Riktig bløtleggingstid og koketid varierer for de ulike typene av belgvekster.

– Erter, bønner og andre belgvekster er ei gruppe grønnsaker som er på vei til å få sin renessanse, og det er vel fortjent. Disse smakfulle lekkerbiskenene er fulle av næringsstoffer, sier ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky i BAMA.

Hun forteller at belgvekstene gir oss den riktige kombinasjonen av stivelse og kostfiber, noe som er med på å sikre et stabilt blodsukker. Kostfiber er bra for fordøyelsen og immunapparatet vårt.

– De fleste belgvekster er svært gode proteinkilder. I tillegg har de nokså mye av B-vitaminet folat (folsyre), som blant annet er viktig for hjertehelsen. Mange belgvekster er dessuten ganske rike på jern, som er uunnværlig når det gjelder å transportere oksygen til alle kroppens celler. På denne måten holder cellene seg unge. Erter og bønner har også andre næringsrike stoffer, sier Arsky.

God proteinkilde

Belgvekstene er blant planteverdenens beste proteinkilder. Soyabønner kan inneholde opptil 40 prosent proteiner. Nivået av proteiner i linser, kikerter, erter og andre frøbønner ligger som regel mellom 15 og 30 prosent i tørket form, og 7–10 prosent i det kokte, spiseklare produktet, forteller Vågen. Proteiner er basisnæring for mennesker. Vi må ha det for å leve. Kjøtt er en typisk proteinkilde, sammen med meieriprodukter, korn og fisk.

Viktig proteinkilde i vegansk kosthold

Personer som ikke spiser kjøtt, bruker som regel mye bønner og andre belgvekster i kostholdet for å få i seg nok proteiner. Vegetarianere og veganer skal ha sin del av æren for at tilbudet av belgvekster i norske butikker har økt betydelig i løpet av de siste åra.

– Det finnes ikke lenger bare hermetiske grønne erter, fryste erter og hvite bønner i tomatsaus. Nå får du et bredt utvalg av bønner, linser, kikerter og erter i alle varianter – friske, tørre, hermetiske, med saus, fryste – ja, du får til og med kikertmel, sier Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog i BAMA.

BAMA og Findus formidler det aller meste av de norskavlede belgvekstene som går til menneskeføde. De importerer også. Det er bare noen steder på Østlandet, på Sørlandet og i Trøndelag det er klimaforhold til å dyrke erter og bønner. Produksjonen her til lands er minimal sammenlignet med land som India, Pakistan, Canada, USA, Brasil og Frankrike. Også i Sverige og Danmark er det langt større belgvekstproduksjon enn i Norge.

Rundt 80 prosent av soyaen vi importerer, kommer fra Brasil. Det meste brukes som dyrefôr. Soya har lenge vært den viktigste proteinkilden i landbruket, og de ti siste åra har soya også blitt den viktigste proteinråvaren i oppdrettsnæringa. Det kommer fram i en kartlegging som Framtiden i våre hender publisert i 2014.

Kartleggingen viser at det i 2013 ble importert 900 000 tonn soya til Norge. Av dette ble 565 000 tonn brukt til fôr, det meste til oppdrettsfisk. En stor andel av soyaen går altså med til å produsere fisk, kjøtt og meieriprodukter. Ifølge Framtiden i våre hender fører soyaproduksjonen i Brasil til avskoging og andre miljøproblemer. Den norske soyaimporten til landbruket og oppdrettsnæringen beslaglegger rundt to millioner dekar med jord i Brasil. Tallet tilsvarer det samla arealet til Norges sju største byer, og til sammenligning er Norges kornareal på rundt 2,9 millioner dekar.

I EU-finansierte Eurolegume, et belgvekstprosjekt Norge er med i, er ett av måla at Europa skal bli mindre avhengig av soyaimport.

– Eurolegume handler mye om å finne alternativer til soya. Det forskes på plantearter som har vi har lang tradisjon og historie for å dyrke i Europa, og det finnes et bredt genmateriale som er tilpasset vokseforholdene i ulike områder i vår verdensdel, sier Ingunn M. Vågen i NIBIO.