Hopp til innhold

Arbeidsoppdrag

Feltarbeid: tang og tare

Langs norskekysten er de store tareskogene dominerende helt ned til omtrent femten meters dyp. Noen store brunalger dominerer tareskogene, men på stilken av de store brunalgene vokser mange mindre tarearter. I fjæresonen er mangfoldet av grønne, brune og røde alger ofte stort i eksponerte områder.
Nærbilde av tang og tare på havbunnen. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hensikt

I denne feltoppgaven er målet å samle inn og artsbestemme tang- og tarearter fra fjæresonen og ned i tareskogen ved hjelp av en tangrive.

Om tangriva

Tangrive på svaberg. Foto.

En tangrive er en liten rive av metall festet til enden av et langt og sterkt tau. Når dere har kastet riva ut i tareskogen, vil den fange tarestilken når dere drar den sakte på land. Det er en fordel å kaste riva fra et sted der bunnen er relativt glatt og ikke full av store steiner, fordi riva lett kan sette seg fast.

Dersom dere har tilgang på båt, er det lurt å ha en sikkerhetsline med en liten dobbe på riva og slippe riva ut fra båten. Hvis riva setter seg fast når dere haler den mot land, kan dere løsne den fra båten ved å hale i sikkerhetslina motsatt vei.

Om stortare og fingertare

Stortare ligger på et lag med grisetang og blæretang i fjæra. Foto.

Stortare og fingertare er store brunalger som ligner på hverandre og er utbredt langs hele kysten vår. Begge artene har et festeorgan nederst, en kraftig stilk og en fingerformet bladplate øverst.

Stortaren kan bli opptil 4–5 meter høy, men er vanligvis omkring 2 meter. Stilken er lite fleksibel og ganske stiv med et rundt tverrsnitt og ru overflate, mens bladplaten sjelden er over 1 meter bred. Stilken og festeorganet er flerårige, og kutter vi over stilken, kan vi telle årringer og aldersbestemme planten.

Utsnitt av svaberg med tang som lener seg ut i vannet. Foto.

Fingertaren har en opptil 3 meter lang stilk som er glatt og bøyelig, noe som skiller fingertaren fra stortaren. Fingertaren former seg etter eksponeringsforholdene. På utsatte steder kan taren nesten mangle stilk og ha lange bladfliker, mens den i beskyttede områder og på dypt vann har lang stilk og bredere og tynnere blad, og er lite oppsplittet i fliker.

Framgangsmåte

To jenter holder en tangrive med tare mens de står på svaberg. Foto.
  1. Begynn med å lage en oversikt over hvordan tangbeltet ser ut der dere skal samle inn algene. Noter og ta bilder.
  2. Etter hvert som algene samles inn, er det lurt å legge dem på et fuktig underlag eller på en annen måte holde dem fuktige, for eksempel ved å legge algene i store plastbakker. Hvis de blir liggende i steikende sol, tørker de fort inn.
  3. Bruk en algeflora eller annen bestemmelseslitteratur, og artsbestem algene dere har samlet. Ta notater, lag tegninger, og ta bilder.
  4. Se spesielt etter små, alger som vokser på stilkene til de store brunalgene.

Til ekskursjonsrapporten

  • Lag en artsliste over algene dere fant, og sett inn bilder av noen av artene.
  • Hvilke arter var mest tallrike? Hvilke arter vokste helt i vannkanten, og hvilke fant dere dypere? Fant dere alger med flyteorganer?
  • Beskriv grisetang, som er vanlig i fjæresonen, og finn formerings- og flyteorganer hos denne arten.
  • Hvilke alger vokste på stilken på de store brunalgene?
  • Fant dere noen rødalger? Hvordan er de tilpasset, og hva er begrensende abiotiske faktorer for disse artene?
  • Fant dere virvelløse dyr på noen av algene? Beskriv og artsbestem dem.
CC BY-SASkrevet av Alf Jacob Nilsen.
Sist faglig oppdatert 15.04.2021

Læringsressurser

Havet

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Kildemateriell