Hopp til innhold

Fagartikkel

Krepsdyret raudåte – en nøkkelart

Raudåte er et lite krepsdyr (dyreplankton) som forekommer i hele Nord-Atlanteren. Siden det er så enormt mye av den, spiller raudåta en sentral rolle i overføring av energi fra primærprodusenter (planteplankton) til konsumenter (fiskelarver og planktonspisende fisk).

To rauåter og flere nauplielarver. Foto.
Et gjennomskinnelig lite krepsdyr i havet.

Raudåte (Calanus finmarchicus)

Fakta om raudåte

Latinsk navn: Calanus finmarchicus
Andre norske navn: hoppekreps (en fellesbetegnelse for kopepodartene, inklusiv raudåte)
Familie: Calanidae
Maks størrelse: cirka 3,5 mm

Levetid: 1 år

Leveområde: Norskehavet er kjerneområdet i våre farvann, men den finnes også i tilgrensende havområder og dype fjorder.

Gytetidspunkt: vår
Føde: planteplankton

Raudåta (leddyr, krepsdyr) – liten, viktig, robust og fleksibel

Raudåta er en calanoid hoppekreps (underklasse Copepoda). Som andre leddyr, blant dem krepsdyr, er kroppen delt opp i en rekke ledd. Legg merke til de lange leddelte antennene med vedheng helt ytterst som er typisk for raudåta. Den kraftige «overkroppen» består av et sammenvokst hode og brystparti og den korte halen. Med en kroppslengde på 2–4 mm er raudåta et relativt stort dyreplankton.

Selv om raudåta foretrekker de kalde områdene i Nord-Atlanteren, er den i stand til leve i ulike miljø. Vi finner den fra havoverflaten og helt ned til cirka 4000 meters dyp.
Sør for utbredelsesområdet lever den nære slektningen Calanus helgolandicus, og i arktis Calanus glacialis.

Nøkkelart

Raudåta finnes i hele Nord-Atlanteren og er spesielt interessant fordi det er så mye av den. Den utgjør mer enn halvparten av den totale biomassen av hoppekreps i de subarktiske områdene. Raudåta utgjør for eksempel så mye som 60 % av maten til den nordøstatlantiske sildestammen som har beiteområdene sine i Norskehavet mellom Norge og Island.

Etter at silda har gytt ved kysten i mars og april, svømmer den ut i Norskehavet for å beite. I løpet av noen hektiske vår- og sommermåneder kan en sildestamme legge i seg opptil 40 millioner tonn mat. Av dette kan raudåta utgjøre mer enn 25 millioner tonn! Raudåta er det vi kaller en klassisk nøkkelart i det marine næringsnettet i Nord-Atlanteren.

Sist faglig oppdatert 17.06.2019
Skrevet av Kristin Bøhle og Frank Emil Moen

Læringsressurser

Havet

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Kildemateriell