Hopp til innhold
Fagartikkel

Økofascisme – den grønne fascismen

Økofascisme er en ny form ekstremisme som er på frammarsj flere steder i verden og i Norge. Hva er egentlig økofascisme, og hvorfor er den så skummel?

Hva er økofascisme?

Økofascisme er en ideologisk retning innenfor høyreekstremisme som er i vekst globalt og i Norge. Den bygger på tradisjonell rasisme kombinert med bekymring for overbefolkning, global oppvarming og pandemier. Økofascistene er i stor grad internettbaserte grupper som blander idéer om naturvern og bærekraft med nazistiske syn på rase, kjønn og innvandring.

Økofascisme er altså en form for ekstremisme som kombinerer to av dagens mest betente temaer: klima og innvandring. Tilhengerne frykter at utfordringer med overbefolkning, masseinnvandring og mangel på ressurser ikke kan løses gjennom den demokratiske modellen. Økofascisme kan derfor ses på som et opprør mot det moderne samfunnet, hvor tilhengerne mener at løsningen er å erstatte demokratiet med en autoritær samfunnsmodell basert på nasjonalsosialisme.

Antidemokratiske holdninger og terrorangrep

Den finske økologen Pentti Linkola (1932–2020) har blitt omtalt som "den moderne økofascismens far". Linkola hadde klare antidemokratiske holdninger og mente at en stor del av menneskeheten burde drepes for å beskytte naturen.

De siste årene har det vært flere terrorhandlinger, blant annet i Christchurch på New Zealand og i Texas i USA, hvor gjerningsmennene har vært tilknyttet økofascisme. I dag er det en økende frykt for at disse miljøene blir ytterligere radikalisert, og at flere kan ty til vold eller terror som virkemiddel for å fremme budskapet sitt.

Nazisme og miljøvern

I økofascismen er det en frykt for å miste privilegier og ressurser til andre folkeslag som ifølge økofascistene ikke hører hjemme i Vesten. Økofascisme i Norden følger en tankegang om at et folkeslag er uløselig knyttet til det de oppfatter som "sin" jord. Nordiske økofascister mener derfor at det kun er den såkalte "nordiske rasen" som har rett til nordisk natur og det nordiske økosystemet.

Løsningen til økofascistene innebærer at man stenger grensene for innvandring, og at naturressursene skal bevares og beholdes i det globale nord. De mest ekstreme mener at overbefolkning skal reduseres ved å kutte bistand og nødhjelp til land utenfor den vestlige verden. Enkelte har også tatt til orde for å ta livet av ikke-hvite mennesker.

I tillegg til dette fiendtlige menneskesynet fremmer økofascistene dyrevelferd og bærekraftige løsninger, i likhet med den etablerte miljøbevegelsen.

Økofascisme og konspirasjonsteorier

Det eksisterer og har eksistert mange konspirasjonsteorier om at myndighetene ikke er til å stole på. Spesielt under pandemien vokste det fram mye misnøye både mot myndigheter og vaksineprogram. Slike konspirasjonsteorier handler gjerne om en skjult hemmelig elite som styrer verden. Ofte er det jødene som blir trukket fram som dem som utgjør denne eliten.

Disse konspirasjonsteoriene florerer i de samme miljøene som økofascistene befinner seg i. I dag er det en frykt for at disse miljøene skal inspirere hverandre og vokse. Spesielt ettersom miljøutfordringene blir mer synlige framover, frykter terrorforskere at økofascisme kan bli en økende trussel for demokratiet.

Tenk etter

I hvilken grad har korona-pandemien og økt miljøengasjement bidratt til vekst i ekstreme miljøer som økofascisme?

Kilder

Aamundsen, J. S. (2021, 20. august). Den grønne fascismen. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/kultur/i/eEzvgR/den-groenne-fascismen

PST – Politiets sikkerhetstjeneste. (2021, 20. juli). PST-rapport: "10 år siden 22. juli – Sentrale utviklingstrekk innen høyreekstremisme. https://www.pst.no/globalassets/rapporter-2021/pst-rapport-10-ar-siden-22.-juli---sentrale-utviklingstrekk-innen-hoyreekstremisme.pdf

Sørøy, A. (2021, 6. oktober). Økofascisme: Høyreekstreme klima- og miljøvernere vekker uro med skremmende retorikk. Psykologisk. https://psykologisk.no/2021/08/okofascisme-hoyreekstreme-klima-og-miljovernere-vekker-uro-med-skremmende-retorikk/

Skrevet av Tor Ivar Utvik.
Sist faglig oppdatert 18.03.2022