Jødedom – høytider og helligdager - Religion og etikk - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Jødedom – høytider og helligdager

Å delta i årets religiøse fester er en viktig del av det å praktisere jødedommen, og viktig i jødisk kultur generelt. Gjennom festene gjenopplever jødene sin felles historie.

Hviledagen – sabbaten

Sabbaten avslutter en arbeidsuke. Den peker direkte tilbake på skapelsesfortelingen, der Gud skaper verden på seks dager og hviler på den sjuende dagen. Sabbaten varer fra fredag kveld til lørdag formiddag. Mishna – Den muntlige Tora – regulerer hva en jøde kan gjøre under sabbaten, men den praktiseres ulikt, avhengig av hvilken retning av jødedommen man tilhører.

Sabbaten begynner med en gudstjeneste i synagogen. Her står resitering av tekster fra Toraen sentralt. I synagogen må menn bære en kippa for å vise respekt for det guddommelige. Kippa er en liten hatt. De må også bære en tallit, det vil si et bønnesjal.

Man kan ikke gjøre noen form for arbeid denne dagen. Alt som skal settes i stand til sabbaten, må være gjort på forhånd, også maten. Sabbatreglene, i likhet med jødedommens andre forpliktelser, gjelder for alle kvinner over 12 år og alle menn over 13 år.

Høytider

Nyttårsfesten – rosh hashana

Nyttårsfesten går over to dager i overgangen mellom september og oktober. Festen minner deltakerne om jordens skapelse, men også om framtiden. Rosh hashana handler om både bot og bedring. Det er viktig at man før festen ordner opp i gamle konflikter og prøver å slette en eventuell gjeld. Man spiser søt mat som et tegn på håp om et godt år.

Forsoningsdagen – jom kippur

Jom kippur kommer ti dager etter nyttårsfesten. Det er en 25 timer lang faste. Hvis jom kippur faller på en sabbat, må man heller ikke spise det som til vanlig blir servert under sabbaten. Igjen må man ordne opp med venner og familie. Tanken er at hvis du ikke har gjort opp med familien din og andre nærstående, kan du ikke ha en god relasjon til Gud heller. Det er en vanlig oppfatning at at Gud på denne dagen kan bestemme det enkelte menneskets skjebne i det kommende året.

Påskefesten – pesach

Pesach-feiringen begynner 15. nisan (den første måneden i den jødiske kalender) og pågår en uke i mars-april. Pesach feires til minne om utferden fra Egypt. Toraen forteller at Moses truet den egyptiske faraoen med en rekke plager hvis han ikke ga dem tillatelse til å dra fra landet. Etter hver plage ga farao etter, for kort tid etterpå å angre på beslutningen.

Ordet Pesach kommer fra den tiende plagen. Moses truet faraoen med at alle førstefødte ville dø hvis han ikke slapp jødene fri. For at døden ikke skulle ramme jødene selv, ga Moses folket sitt instruksjoner om et måltid som skulle inntas en bestemt kveld. Et lam skulle slaktes, og blodet til lammet skulle strykes på dørbjelken og dørstolpene. Da ville dødsengelen gå forbi huset og ikke ta livet av den førstefødte gutten der. Pesach er hebraisk for «gå forbi». Etter dette lot faraoen jødene dra. Han angret på det først da det jødiske folket, med Moses i spissen, var på vei over Rødehavet og inn i Sinai. Men da var det for seint. Jødene fikk sin frihet og levde som nomader i 40 år. Dette kan vi lese om i 2. Mosebok.

Det mest kjente ritualet under høytiden er sedermåltidet. Dette festmåltidet inntas hjemme med familien på seder-aften, som innleder påskeuken. Reglene for gjennomføringen av ritualet står nøye beskrevet i boken Haggada. Måltidet kan pågå i timevis og er preget av sang, tekstlesning, spørsmål og svar og matretter med symbolsk betydning, som skal minne om jødenes historie.

Shavuot

Shavout feires 50 dager etter påske. Festen holdes til minne om at Moses fikk lovtavlene med de ti budene på Sinaifjellet. Dette er en tradisjonell vårfest. Synagogen pyntes med blomster og grønne kvister. Festen er også knyttet til takknemlighet for markens grøde. Før tempelet ble ødelagt, valfartet man til tempelet for å gi gaver, frukt, grønnsaker og brød. Shavuot var en av tre pilgrimsfester i Tempelets tid, i tillegg til Pesach og Sukkot.

Løvhyttefesten – Sukkot

Dere skal bo i løvhytter i sju dager. Alle innfødte i Israel skal bo i løvhytter, for at deres etterkommere skal vite at jeg lot Israels barn bo i løvhytter da jeg førte dem ut av landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud. (3 Mos 23, 42)

Dette er bakgrunnen for at jøder en uke på høsten spiser sine måltider i en hytte av kvister og løv. Sukkot er også en markering av takknemlighet for den siste innhøstingen.

I videoen under forteller jødiske Yael om sukkot-feiringen og forholdet sitt til Gud. Hun har besøk av Nhu, som er buddhist.

Video: Applaus! Film & TV / CC BY-ND 4.0

Viktige begreper

  • sabbat

  • rosh hashana

  • jom kippur

  • pesach

  • shavuot

  • sukkot

Skrevet av Clemens Saers og Eivind Sehested Zakariassen. Rettighetshaver: Kommuneforlaget
Sist faglig oppdatert 19.05.2022