Personlig kommunikasjon

I en personlig kommunikasjonssituasjon skifter personene vanligvis mellom å være den som snakker (avsender), og den som lytter (mottaker). Deltakerne har mulighet til å gi direkte tilbakemelding til hverandre, til å stille oppfølgingsspørsmål, og til å presisere hva de selv mente med det de sa.

Kommunikasjonen skjer ofte ansikt til ansikt, uten tekniske hjelpemidler. I slike tilfeller gir ansiktsuttrykk og kroppsspråk signaler som styrker eller svekker det budskapet personene formidler verbalt.

Personlig kommunikasjon er privat. Det som sies, er ikke ment for andre enn de som er til stede. Formen er preget av at de som kommuniserer, er ikke-profesjonelle avsendere. I personlig kommunikasjon gir vi ofte uttrykk for følelser som misnøye eller begeistring, og vi bruker mange anerkjennende småord og tegn som får samtalen til å gli lettere:

– Sier du det, ja? Ikke sant? Stilig!

I noen yrker er det spesielt viktig å være flink til å kommunisere. Personlig kommunikasjon handler ikke bare om å sette ord på egne tanker, men også om å være en god lytter!

Men vi kan også bruke kommunikative knep som reduserer viktigheten av det den vi snakker med, sier. Dette kalles hersketeknikk.
Les mer om de fem hersketeknikkene (kjonnsforskning.no).

Du har sikkert opplevd at det har oppstått misforståelser når du kommuniserer med venner eller foreldre. Joharis vindu er en kommunikasjonsmodell som ble utviklet på 1950-tallet av psykologene Joseph Luft og Harrington Ingham. Modellen gir deg innsikt i hvordan du selv kommuniserer, og hvordan det du sier, virker på andre.