Kontraster

Dersom du bruker store kontraster, altså store forskjeller, mellom for eksempel fargene eller formene i et produkt, vil du tilføre spenning og liv til produktet. Store kontraster skaper også dramatikk og forsterker sterke følelser. Når du jobber med små kontraster, dannes ro, stillhet og harmoni. Om kontrastene er små, vil produktet ditt dermed framstå som roligere.

Når du designer et produkt, bruker du alltid kontraster. Hvis du for eksempel skal lage et smykke, kan du skape kontrast mellom en glatt og en ru overflate i smykket. Eller du kan skape kontrast mellom en liten perle på en større flate for å framheve perla.

Materialer kan ha forskjellig oppbygning, utseende, overflate og farge. Du kan skape spennende kontraster ved å sette ulike materialer opp mot hverandre. I et interiør kan du for eksempel sette sammen ulike naturlige materialer, som et tregulv, keramikkfliser, en betongvegg og en sofa med tekstil i ull. Dette vil skape et harmonisk og behagelig uttrykk.

For å skape sterkere kontraster kan du sette myke materialer, harde materialer og plastmaterialer sammen. Du kan også sette naturmaterialer opp mot materialer som er kunstig framstilt. En stol som er laget i plast, har bein i metall og står på et mykt teppe, vil danne en stor kontrast og skape et spennende uttrykk. Dersom stolen i tillegg har en sterk farge, blir uttrykket mer energisk og livlig.

Noen ganger ønsker du å framheve enkelte former eller vekke oppmerksomhet. Andre ganger ønsker du bare å krydre helheten med en liten kontrast. Former uten kontraster blir fort kjedelige.

Elementer som kan danne kontraster i og mellom former, er for eksempel

• rund mot spiss
• liten mot stor
• åpen mot lukket
• klar mot uklar
• organisk mot geometrisk

Organisk og geometrisk form

Organiske former er hentet fra naturen og har bevegelse. Linjene er myke, bølgende og avrunda.

Geometriske former kan konstrueres med passer og linjal. De kan ha rette linjer, som i rektangler, kuber, trekanter og pyramider, eller de kan være sirkelformet.

Åpen og lukket form

En åpen form oppfatter vi som positiv og lett, mens en lukket form gjerne er tung og virker som den trekker seg tilbake. Et tre er et eksempel på en åpen form, mens en stein er en typisk lukket form. Åpne former opplever vi som inviterende og aktive overfor omgivelsene. Lukkede former opplever vi derimot som avvisende og passive.

Addert og subtrahert form

Å addere betyr «å legge til». Å addere former vil si å legge til former slik at vi får en form som er satt sammen av flere. Når vi har med en subtrahert form å gjøre, har vi tatt bort noe, eller trukket fra former. I logoen til Apple er eplet en subtrahert form, fordi en liten bit er trukket fra.

Positiv og negativ form

Når vi snakker om positiv form, mener vi selve formen på en gjenstand, et motiv eller en figur, mens negativ form er området rundt en positiv form – eller mellomrommene mellom positive former. Ofte er det like viktig å fokusere på de negative som de positive formene.

I tekstkomposisjonen til høyre kan vi lese ordene negativt rom. Den negative flaten som utgjør o-en i ordet rom, er like viktig som de positive flatene r og m. Dersom vi oppfatter både den positive og den negative formen som gode, blir helhetsinntrykket vårt at det er et godt design.

I mange tekstiler og tapeter er de negative flatene like viktige som de positive. Som designer bør du raskt kunne oppfatte både de positive og de negative flatene.

Konveks og konkav form

Konveks betyr «utbuet» eller «krummet utover». For eksempel en ball har en konveks form. En konkav form er det motsatte; den krummer innover, slik som den hvite flaten gjør i illustrasjonen til høyre.

Dynamisk og statisk form

En dynamisk form formidler bevegelse, eller den kan være med på å lage bevegelse i en komposisjon. Du kan oppleve bevegelse i en gjenstand som står helt i ro. Det er fordi blikket ditt beveger seg langs formen eller i en retning. En statisk form er noe som står i ro, og som vi opplever er i likevekt. Dynamiske former oppfatter vi som energiske og fulle av liv og kraft.

Tekstur har å gjøre med hvordan vi opplever overflater. En glatt overflate er annerledes enn en myk overflate. Vi kan både kjenne og se at disse overflatene har ulik karakter.

En annen måte å beskrive det på er å si at vi kan oppleve teksturen taktilt eller visuelt. Å oppleve en tekstur taktilt vil si at vi faktisk kan kjenne overflaten hvis vi berører den. Å oppleve den visuelt vil si at vi kan forestille oss følelsen av den når vi ser på den.

Tekstur kan brukes til å understreke former, kontraster, følelser og dybde.

Overflater kan for eksempel være glatte, ru, myke og harde. Hvor mange andre ord kan du komme på som beskriver ulike overflater?

Du kan skape kontrast mellom to eller flere materialer i et produkt. For eksempel kan det være kontrast mellom tre og metall, som i stolen som er avbildet her. Metall er glatt, og vi opplever det som kaldt og hardt. Tre er også hardt, men vi opplever en overflate i tre som langt varmere enn en metalloverflate.

Kontraster i overflater og teksturer kan for eksempel være

• ru mot glatt
• matt mot blank
• myk mot hard
• grov mot fin

En linje kan være en strek vi ser, eller den usynlige linjen vi føler oppstår mellom flere punkter. Linjer er forskjellige. Noen beveger seg lekent og elegant, mens andre er krokete og harde.

Kontraster i linjer kan for eksempel være

• tynn mot tykk
• rett mot buet, kroket eller knekt
• horisontal, vertikal og diagonal
• kort mot lang