Hvorfor jobber ikke alle på en tölvu?

Svensk, dansk, norsk, islandsk og færøysk har utvikla seg fra et felles språk, urnordisk. I flere hundre år kunne folk fra store deler av det vi dag dag kaller Norden, forstå hverandres språk. Nå er det ikke lenger slik.

Vi forstår dansk og svensk ganske godt, selv om det er både ord og lyder som kan skape misforståelser. Treffer vi på islandsk og færøysk, blir det straks verre. Vi vil nok kjenne igjen noen ord, men ikke nok til å forstå lengre tekster. Det blir ikke bedre av at disse to øynordiske språka også har kasus. Islandsk og færøysk ligger tettere opp mot det norrøne.

Vi skal se nærmere på hvordan språkpolitikken i de nordiske landa har vært med på å forme språka slik de er i dag, og da først og fremst hvordan de forholder seg til påvirkning utenfra, og hvordan de normerer skriftspråket.

Se på tabellen under. Hvorfor tror du noen av orda skrives nesten likt, mens andre er veldig forskjellige?

Islendingene har lenge vært opptatt av å ta vare på språket sitt, som en viktig del av Islands kulturarv. Derfor er Islands språkpolitikk sterkt ideologisk forankra i purisme. Undersøkelser viser at islendinger støtter landets puristiske språkstyringsprinsipper, og at de er mer negative enn de nordiske naboene til bruk av engelsk i arbeidslivet (Kristinsson, 2018).

Når islendingene trenger et nytt begrep, lager de det i stedet for å importere det. Slike ord kalles avløserord. Da for eksempel telefonen ble populær på begynnelsen av 1900-talet, ble sammensetninga farsími lagd. Far betyr flytte og sími betyr tråd. Hvis islendingene ikke lager et nytt ord, tilpasser de ordet til det islandske språket (squash > skvass).

Språkrådet i Norge jobber ut fra de samme prinsippene og foreslår avløserord som babygavedryss, seriefråtsing og gratisseier. Noen av dem slår gjennom, andre ikke. Islendingene virker generelt å være mer positive til avløserord enn nordmenn.

Forholdet mellom skrift og tale

Islandsk er et nokså ortofont skriftspråk, som betyr at avstanden mellom islandsk skrift og tale er nokså liten. Island har heller ingen dialekter å snakke om.

Språkrensere fra 1800-tallet

I romantikken var nasjonalfølelsen viktig, og på Island fikk det blant annet utslag i at islandske språkstyrere rensa det islandske skriftspråket nesten fullstendig for utenlandsk påvirkning. Disse "språkrenserne" tok utgangspunkt i det islandske talemålet, som til tross for langvarig kontakt med dansk, i liten grad var påvirka av andre språk. I tillegg tok de utgangspunkt i språket i den gamle sagalitteraturen – som jo var norrønt.

Færøyene har lenge vært under dansk styre, og først i 1938 ble færøysk offisielt undervisningsspråk istedenfor dansk. Ti år seinere ble færøysk erklært nasjonalspråk. Færøyinger lærer fremdeles dansk på skolen, og dansk språk blir brukt i offentlige sammenhenger. Dagens færøyske språkpolitikk handler mye om å bevare det færøyske språket, både muntlig og skriftlig.

Innenfor skriftspråket dominerer purismen. Mye av språkpurismen i færøysk skriftspråk har dreid seg om å fjerne såkalte danismer fra språket – ikke ulikt situasjonen i Norge i første halvdel av 1900-tallet. For eksempel ble det foreslått å endre fra súgvirør til súgvipípa, angivelig fordi førstnevnte lå for nært dansk.

Færøyingene er mye mer liberale til lånord i talemålet. Dermed kan det være ganske stor forskjell mellom færøysk skrift og færøysk tale. For eksempel kan de skrive atongumerki i skjønnlitteratur, men bruke feraðseðil når de skriver sakprosa, og si billett når de snakker. Det kan altså finnes tre ord som betyr akkurat det samme. Selv om færøyingene tar inn ord utenfra i talemålet, regnes de fremdeles som det nest mest puristiske språksamfunnet i Norden, etter Island.

Forholdet mellom skrift og tale

Mange islendinger vil kunne forstå en del skriftlig færøysk. Da færøyingene normerte skriftspråket på 1800-tallet, altså lagde grammatikkbøker og rettskrivingsregler, la de vekt på historisk færøysk – ikke det færøyske talespråket. Derfor er også skriftlig færøysk lite ortofont – som betyr at avstanden mellom skrift og tale er stor.

Den store avstanden mellom tale- og skriftspråket gjør at mange færøyinger sliter med å lære seg å lese og skrive. Mange færøyinger tyr derfor til engelsk eller dansk i skrift – til tross for at de i det daglige snakker færøysk.

Ligner islandsk på færøysk?

Selv om islendinger vil kunne forstå skriftlig færøysk, forstår de antakelig lite av færøysk tale. Språka har for det første fått utvikle seg i hvert sitt samfunn, på hvert sitt øyrike.

For det andre har færøyingene hatt en mer liberal holdning til utenlandsk språkpåvirkning på talespråket. Den påvirkninga er det først og fremst dansk som har stått for. Færøyingenes langvarige kontakt med dansk har endra det færøyske talespråket, og kanskje er det lettere for moderne nordmenn å forstå færøysk tale enn islandsk tale.

Svenskene har tradisjonelt vært nokså liberale når det gjelder å ta inn utenlandske ord. Både svensk og norsk har mange ord fra lavtysk og tysk, men svensk har ganske mange ord fra fransk som vi ikke har i norsk.

Skrivemåten i eksemplene over viser at svenskene har tilpassa mange utenlandske ord til svensk, særlig ord fra fransk. Slik tilpasning er også en form for purisme. Likevel har ikke svenskene vært like ivrige med å tilpasse skrivemåten som det nordmenn har vært, i hvert fall ikke i de seinere åra.

Hvorfor bruker svenskene ck, c, ch, sch og x? Faktum er at skrivemåten med ck og x, som i tack (takk) og sex (seks) henger igjen helt fra middelalderen. Disse skrivemåtene ble også brukt i gammelnorsk. Derimot er svenske ord med c, ch og sch eksempler på utenlandske stavemåter.

Eksempler på utenlandske stavemåter i svensk: central (sentral), chans (sjanse), dusch (dusj).

Vern mot engelsk

Svensk tar i dag inn mange ord utenfra, særlig engelsk. Her er svensk og norsk ganske like, selv om norsk i noe større grad tilpasser skrivemåten. Likevel er mange i Sverige, som i de andre nordiske landa, opptatt av å verne det svenske språket mot engelsk. Grunnen er ikke først og fremst et vern mot import av engelske ord eller lyder, men mot at engelsk tar over for svensk innenfor områder som arbeidsliv, utdanning eller kultur – såkalt domenetap.

Forholdet mellom skrift og tale

Fordi det svenske skriftspråket har eksistert siden middelalderen, fikk det sin nåværende form tidligere enn norsk. Den siste rettskrivingsreformen i svensk ble gjennomført så langt tilbake som i 1906. Til sammenlikning ble den siste rettskrivingsreformen i Norge gjennomført i 2012.

Det har vært mange diskusjoner i Sverige knytta til hvor ortofont skriftspråket bør være, men stort sett har det vært mindre vilje til endringer enn vi har sett i Norge. Likevel er svensk et relativt ortofont skriftspråk.

Med grense mot Tyskland er det ikke rart at dansk har store mengder ord fra nedertysk og tysk. Mange av de tyske eller nedertyske orda i norsk har vi faktisk fått fra danskene. På 1700- og 1800-tallet rensa danske språkpurister dansk for mange tyske ord og språktrekk.

Danskene er ikke like puristiske i dag. Holdningsundersøkelser viser at danskene er mye mer positive til engelskpåvirkning enn for eksempel svensker og nordmenn. De tillater ganske stor språkpåvirkning utenfra, og de siste 50 til 60 åra har påvirkninga kommet fra engelsk. Danskene beholder som regel engelsk skrivemåte og uttale: teenager, hot dogs, computer, speaker, weekend. Da blir den engelske påvirkninga mye tydeligere enn i norsk og svensk der vi endrer skrivemåten.

Forholdet mellom skrift og tale

Syns du det er vanskelig å forstå dansk? Det er ikke så rart, for selv om det er små forskjeller mellom norsk og dansk skrift, er avstanden mellom talespråka stor.

Viljen til å endre rettskrivinga og tilpasse skriftspråket til talespråket, har vært liten. Det er skriftspråket som har autoritet, ikke talespråket slik det i større grad er i Norge. Derfor er avstanden mellom dansk skrift og tale stor, og den språklige tilpasninga av importord ikke like omfattende som i norsk og svensk for eksempel.

Denne avstanden mellom skrift og tale gjør det vanskeligere å lære seg å lese og skrive dansk, selv for de som har det som sitt førstespråk.

Det islandske ordet tölvu er et avløserord for det engelske ordet computer. Ordet er satt sammen av tala (tall) +‎ völva (spåkvinne), altså noe som kan spå med tall. Dette er et godt eksempel på hvordan de på Island lager nye ord med utgangspunkt i de gamle islandske formene. Det færøyske ordet teldur er laget etter samme mønster, avleda av det færøyske ordet for tall. Denne tilnærminga er mer puristisk enn språkpolitikken i de skandinaviske landa. Slik har de bevart språket slik at det fremdeles har mange likhetstrekk med det norrøne språket.

Tabellen helt øverst på sida viser at orda vi kan spore tilbake til norrøn tid, såkalte arveord, skrives ganske likt i hele Norden. Det er i importorda vi kan se spor av språkpolitikken, og da først og fremst hva vi gjør med skrivemåten. I dansk har de beholdt det engelske ordet med engelsk skrivemåte. I norsk og svensk har vi valgt et annet ord (datamaskin/dator), som også er et importord, men med norsk og engelsk skrivemåte.