"Det" i at-setninger og infinitivskonstruksjoner - Norsk kort botid (YF) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

"Det" i at-setninger og infinitivskonstruksjoner

Hvorfor høres det mye bedre ut å si "Det er fint at hun kommer" enn "At hun kommer, er fint"? Her kan du lese mer om hvordan norsk bruker ordet "det" som subjekt foran at-setninger og infinitivskonstruksjoner

Før du leser

Disse fagbegrepene blir brukt i teksten:

Subjekt
Subjekt er den som utfører en handling i en setning. I setningen "Muhammed drikker vann" er "Muhammed" subjekt.
Infinitivskonstruksjoner
En infinitivskonstruksjon er en setning med "å". Eksempler er "Å hoppe strikk er gøy" eller "Liker du å danse?". I disse setningene er "Å hoppe strikk" og "å danse" infinitivskonstruksjoner.
At-setninger
At-setninger er setninger som starter med subjunksjonen "at". Et eksempel er "Jeg vet at han er snill". At-setninger er leddsetninger, altså setninger som ikke kan stå alene.
Ledd
Et ledd er her det samme som et setningsledd. Setningsleddene er de ulike delene i en setning. I setningen "Den lille jenta spiser et eple" er det tre ulike (setnings)ledd: "Den lille jenta" er subjekt, "spiser" er verbal, og "et eple" er direkte objekt.

Dette er en del av en læringssti om det-setninger. Gå til fagartikkelen "Det-setninger" for å finne det første steget i stien.

Tunge ledd skal sist i setningen

På norsk er det mulig å si disse to setningene:

  • Å sove godt er sunt.

  • At hun kommer, er bra.

"Å sove godt" er en , mens "At hun kommer" er en . I disse to setningene er "Å sove godt" og "At hun kommer" i setningene.

Men det er bedre å si:

  • Det er sunt å sove godt.

  • Det er bra at hun kommer.

Årsaken er at tunge skal sist i setningen på norsk. Tunge ledd er ledd som inneholder mange ord, slik som "å sove godt" og "at hun kommer". Disse bør helst ikke være subjekt i setningen.

"Det" er lett

Derfor bruker norsk "det" som subjekt. "Det" er ikke tungt. Derfor høres for eksempel setningen "Det er bra at hun kommer" mye bedre ut enn "At hun kommer, er bra".

Formelt subjekt og egentlig subjekt

Når "det" står som subjekt, sier vi at "det" er formelt subjekt, mens leddet som det formelle subjektet viser til, er egentlig subjekt.

I setningen "Det er bra at hun kommer" er "Det" formelt subjekt, "er" er verbal, og "at hun kommer" er egentlig subjekt.

Altså: Vanligvis når vi skal finne subjektet i en setning, spør vi: "Hvem handler i setningen?" Her vil vi spørre: "Hva er bra?" Svaret er: "At hun kommer". Dette er altså subjekt. Men siden vi bruker "Det" der subjektet pleier å stå, kaller vi det formelt subjekt.

Flere eksempler

På norsk er det veldig vanlig å lage setninger med "det" og at-setninger eller infinitivskonstruksjoner. Derfor er det lurt å lære seg dette. Her ser du noen flere eksempler:

  • Det er så dumt at han er blitt syk. ("at han er blitt syk" er en at-setning.)

  • Nå blir det greit at han kommer. ("at han kommer" er en at-setning.)

  • Det var lettere at han tok kofferten. ("at han tok kofferten" er en at-setning.)

  • Det er fint å studere sammen. ("å studere sammen" er en infinitivskonstruksjon.)

  • Det blir så koselig å reise til Spania. ("å reise til Spania" er en infinitivskonstruksjon.)

  • I går var det hyggelig å se ham. ("å se ham" er en infinitivskonstruksjon.)

Gå videre i læringsstien for å øve på "det" i at-setninger og infinitivskonstruksjoner.

Relatert innhold

Skrevet av Åsa Abusland.
Sist faglig oppdatert 29.01.2024