Digitale verktøy i naturfag

Digitale kart er nyttige verktøy til mange tema, ikke minst i forbindelse med feltarbeid. Du kan blant annet få informasjon om fredede områder, forurensing, vegetasjonstyper og arter. Opplysninger om klima, berggrunn og næringsforhold gjør det lettere å se sammenhenger mellom artsutvalget og de abiotiske forholdene.

Se filmen "Bruk av digitale kart i feltarbeid".

I det digitale kartverket Kilden kan du velge mellom 5 innganger (arealinformasjon, landskap, jordsmonn, reindrift og skogportalen). I Kart i skolen kan du velge mellom 16 ulike tema, som geologi, befolkning, forurensing, natur og miljø, og energiressurser.

Kartverket Kilden fra Norsk institutt for bioøkonomi.

Kart i skolen fra Naturfagsenteret, Kartverket og Skolelaboratoriet i realfag.

Både Kart i skolen og Kilden tilbyr mange kartlag med informasjon under hvert tema, og du kan legge inn egne opplysninger og beregne avstand og areal. Unngå å ha mange kartlag aktive samtidig, da fargesymbolene kan dekke over hverandre. Symbolene blir også lettere å lese hvis du velger et bakgrunnskart i gråtoner. Tegnforklaringer for hvert kartlag viser hva de ulike symbolene betyr. De mange temainngangene og mulighetene for å lagre kartlag med egne tilføyelser gjør disse kartene anvendbare i mange sammenhenger i naturfagundervisningen.

Vi vil også nevne to karttjenester hvor du kan legge inn artsobservasjoner:

Artsobservasjoner.no fra Artsdatabanken.

Skandobs som er utviklet av Rovdata i Norge og Naturvårdsverket i Sverige.

Mobiltelefonen får stadig flere bruksområder, det gjelder også innen naturfag.

Mobilkamera

Bilder er nyttig dokumentasjon både fra forsøk og feltarbeid. Linsa på mobilkamera og nettbrett er godt egnet til å fotografere gjennom okularet på et mikroskop eller en stereolupe. Hvis du kan koble din mobil eller nettbrett opp mot en prosjektør eller en interaktiv tavle, er det lett å vise andre hva du ser i mikroskopet. Bruk gjerne en avklippet dorullkjerne for å holde telefonen på plass og i riktig avstand fra okularet.

Feltarbeid

Bilder av spor og sportegn, eller andre spesielle funn, kan du geotagge ved hjelp av GPS på mobilen. Du kan også markere funnet eller finne koordinatene på et digitalt kart.

Ved å sette en lupe foran linsa kan du ta gode nærbilder av for eksempel et insekt. På samme måte kan du holde en kikkert foran kameraet, så har du en "telelinse".

Mange oppslagsverk er tilgjengelig på Internett. Disse kan du bruke til artsbestemming under feltarbeidet så lenge du har mobildekning.

Se for eksempel:

• Oppslagsverk om planter fra Naturfakta.no.
• Bunndyratlas fra Naturfagsentret.
• Tree of life.

Apper og eksternt utstyr

Utvalget av nedlastbare apper er enormt. Vi kan også koble til ekstra utstyr som skjermer, høyttalere og sensorer, eller bruke apper som styrer eksternt utstyr som et filmkamera.
Vi kan nevne apper som måler puls, desibel og lys. For eksempel kan en app for timelapse-foto være nyttig hvis du skal dokumentere en prosess over lengre tid, og en app med fuglelyder (gjerne supplert av bilder) kan brukes til å artsbestemme fugler. Det finnes også apper som kan identifisere arter ved hjelp av bilder du har tatt med din mobiltelefon.

Graftegnere

For å vise innsamlede data eller resultater fra et eksperiment på en måte som er lett å tolke, bruker vi gjerne tabeller, grafer og diagram. I et regneark kan du få flere typer diagram og grafer fra data som du har samlet i en tabell.

I Geogebra har du flere muligheter når du skal analysere grafen. Du kan for eksempel finne krysningspunkt mellom grafer fra to ulike situasjoner. Toppunkt, bunnpunkt og stigningstall kan også gi nyttig informasjon om den prosessen vi jobber med. Når du legger inn målinger i regnearket i Geogebra, kan du lett finne den grafen som passer best til målingene. Dette kalles modellering eller regresjon og gjøres på samme måte med data som er samlet ved hjelp av dataloggere.