Analyse av dramaturgien i nyhetene

Intro (studiovert): Irakerne fikk selv ansvaret for landet sitt i dag. Dette var to dager før den egentlige fristen, for å gjøre det vanskeligere for terrorister å planlegge aksjoner. Irakere i Norge jubler.

Intervjuobjekt (på telefon): Wow, kjempebra, takk for at du har ringt og sagt det til meg. Dette gjør meg veldig glad. Jeg må gå hjem nå med en gang og se på nyhetene på TV.

Journalist: Men du, du må snakke med meg ferdig først.

Intervjuobjekt: Ja, riktig.

Blokk (journalist): Esmand Sajon visste faktisk ikke hva som hadde skjedd da P3 nå ringte ham i dag. Men han ble fort veldig utålmodig etter å feire landet sitt. Og hva gjør egentlig en iraker i lykkerus?

Intervjuobjekt: I dag skal jeg drikke mye og danse, og jeg skal ringe familien min i Irak og snakke med dem.

Journalist: Hva betyr det som har skjedd i dag?

Intervjuobjekt: Det er altså nesten som bryllupsfesten min, nesten det samme.

Blokk (journalist): Esmand har ikke vært i hjemlandet på åtte år, men nå som Irak er et fritt land, gleder han seg til å reise dit.

Intervjuobjekt: Ja, jeg må reise. Jeg har lyst til å reise med en gang, men jeg må spare litt penger for å få oppleve å reise.

Lydklipp med den amerikanske presidenten: Ladies and gentlemen. We got him!

Blokk (journalist ): Siden Saddam Hussein ble tatt, har irakere verden over gledet seg til denne dagen. Irak er et fritt land.

Intervjuobjekt: Og jeg er veldig glad, så jeg skal ikke glemme denne datoen. I dag er det samme som 17. mai.

Journalist: Du får i hvert fall ha gratulerer med dagen.

Intervjuobjekt: Ja, tusen, tusen takk, tusen takk.

Utro (studiovert): Reporter her var Grete Strøm.