Annuitetslån: avbetaling

Når vi kjøper noe på avbetaling, betyr det at vi låner kjøpesummen og betaler tilbake en sum for eksempel hver måned. Tilbud om avbetaling kan vi som regel få der vi gjør handelen.

Vi ønsker å kjøpe et TV-apparat som koster 14 999 kroner. Dette skal være et godt tilbud på denne TV-en, men vi har ikke penger nå til å betale denne summen. Forhandleren gir oss følgende tilbud om finansiering i form av en avtale om avbetaling.

• Vi låner hele kjøpesummen. Det er ikke noe utsettelsesgebyr (gebyr i forbindelse med å opprette avbetalingsordningen).
• Vi betaler 1 000 kroner hver måned inntil hele kjøpesummen er betalt inn.
• Renta er 1,75 prosent per måned.
• Det er et periodegebyr på 50 kroner per måned.

Når vi betaler inn en fast sum hver termin (her: hver måned), kaller vi lånet et annuitetslån. De fleste låneavtaler nå er avtaler med denne lånetypen.

Her er det fint å sette opp et regneark for å se hvor mye dette lånet koster oss, men først regner vi på den første innbetalingen, som kommer en måned etter kjøpet.

Vi ønsker blant annet å finne ut hvor lenge vi må betale inn 1 000 kroner hver måned. Hvorfor kan vi ikke regne ut dette ved å dele den totale kjøpesummen på 14 999 kroner på det vi betaler hver måned?

Hvor mye av den første innbetalingen er renter?

Hvor mye betaler vi ned på lånet med det første avdraget?

Hva blir restlånet etter den første innbetalingen?

Vil restlånet minke med en fast sum for hver innbetaling?

Regneark til eksempelet

Nå er det på tide å lage regnearket for dette lånet. Det kan se ut som på bildet ovenfor, der vi starter med å lage et passende inndataområde. Der legger vi inn så mange av opplysningene som mulig. Så lager vi følgende kolonner:

1. en kolonne med innbetalingsnummer (nummerering som starter på 1)
2. en kolonne med innbetalingene (terminbeløpet, som er likt for hver måned)
3. en kolonne med renteutgiftene
4. en kolonne med månedsgebyret (som også er likt for hver måned)
5. en kolonne der avdragsdelen blir regnet ut (altså den delen av innbetalingen som går med til å betale ned på lånet)
6. en kolonne der restlånet blir regnet ut

Prøv å lage regnearket etter oppskriften over.

Vis formlene i regnearket

Regnearket gir oss en oversikt over alle innbetalingene og hva de går til. Dette kaller vi også en nedbetalingsplan.

Merk at vi bruker rad 8 bare til å sette opp restlånet i starten, som er lik 14 999 kroner. Årsaken til det er at vi i rad 9 og nedover hele tida bruker tall fra raden over (restlånet etter den forrige innbetalingen). Vi lager formlene i rad 9 og kopierer dem nedover i regnearket.

Kan vi bruke dette regnearket til å finne ut hvor mange betalingsterminer det blir på dette lånet?

Svar

Ja, det kan vi. Dersom vi går ned til rad 26 i regnearket, ser vi at restlånet er blitt mindre enn terminbeløpet. På rad 27 er restlånet negativt. Det betyr at det siste avdraget ikke trenger være så stort som 1 000 kroner. Den siste terminen har innbetalingsnummer 19 og blir derfor det siste av totalt 19 terminer.

Merk at på bildene over har vi skjult radene 8 til og med 24 i regnearket.

På teorisida Annuitetslån med regneark (ndla.no) ser vi mer på hvordan vi kan få regnet ut størrelsen på det siste terminbeløpet.

Nedenfor kan du laste ned regnearket til eksemplet på denne sida.