Estetikk

"Måltidet var en estetisk nytelse", "Som designer har hun en særegen estetikk", og "Jeg er opptatt av estetikk når jeg velger kjøkkenutstyr". Dette er eksempler på hvordan begrepet "estetikk" ofte blir brukt i dagligtalen. Da tenker vi gjerne på helhetsuttrykket eller en opplevelse av skjønnhet og nytelse.

Hva betyr estetikk i vår faglige kontekst, og hvordan kan vi bruke teori om estetikk i møte med ulike kulturuttrykk?

Selve ordet estetikk kommer fra det greske aisthesis og betyr "den kunnskap som kommer gjennom sansene" (Tjønneland, 2021).

Filosofer brukte tidlig begrepet estetikk til å reflektere over hvordan vi tar i bruk sanser og følelser i motsetning til fornuft og logikk når vi bedømmer noe som enten vakkert eller stygt.

Estetikk egnet seg godt til å reflektere rundt kunstopplevelser, og det ble etter hvert synonymt med kunstteori. Som kunstteori tar estetikken for seg alt fra virkemidler i ulike kunstformer som film, litteratur og musikk til konkrete kunstverk og hvordan kunstverk oppleves og erfares.

Tar vi sanseinntrykkene for gitt?

Selv om sanseopplevelser var utgangspunktet for kunstteorien, har enkelte kritisert samtidskunsten og kunstkritikken for å dreie seg for mye om intellektet og fornuften. I essayet "Against interpretation" fra 1964 skriver den amerikanske filosofen Susan Sontag at i en moderne verden der sansene stadig vekk blir bombardert av inntrykk, blir evnen til å dvele ved sanseinntrykk svekket. Hun mener at vi i altfor stor grad tar sanseinntrykkene for gitt, og at vi kun leter etter en mening bak et uttrykk og ikke opplever uttrykket i seg selv.

Hva er forskjellen på ei skjematisk tegning av en menneskekropp i ei biologibok og en kunstners framstilling av samme motiv i et kunstgalleri? Begge to har det samme motivet, menneskekroppen, og fra et rent logisk ståsted vil vi si at innholdet i de to er likt. De fleste av oss vil likevel oppleve de to uttrykkene på svært ulike måter. Hva er det som skiller den estetiske erfaringa fra andre erfaringer?

Du er medskaper i ei estetisk erfaring

Skolebok-tegninga er ment å vise oss hvordan menneskekroppen er bygget opp og fungerer. Men hva er det kunstverket vil vise oss? Og hva skal til for å forstå kunstverket? Estetisk teori har gitt mange ulike svar på disse spørsmålene. Det er likevel klart at både formspråk, intensjonen til kunstneren, formål og kontekst bidrar til ulike opplevelser, og at du som mottaker er aktiv og delaktig i å skape disse ulike opplevelsene av de to uttrykkene.

"Dansen mellom meg og diktet, dette møtet"

Forfatter Gro Dahle beskriver den estetiske erfaringa på en fin måte når hun reflekterer over hvordan hun som leser av et dikt er med på å skape diktet:

For jeg som leser teksten skaper den med løft i det jeg leser. Jeg lader teksten med alt jeg har med. Og når teksten hilser på meg og tar i meg med ordene sine på akkurat den måten, er jeg der med all min åpenhet.

Et samspill. Et samarbeid.

Det er kanskje det diktet er for meg. Et fellesrom hvor min tanke kysser tekstens mulighet. Det er der alt begynner. For min del. Det er dette jeg leser for. Denne dansen mellom meg og diktet, dette møtet.

(Dahle, 2004, s. 73)

Selv om vi i et kulturelt fellesskap kan ha like opplevelser av et uttrykk og være enige om hva som er fint og stygt, er ikke en estetisk vurdering en objektiv og stabil sannhet. Det at vi har ulike skjønnhetsidealer gjennom tidene og på tvers av kulturer, er et eksempel på dette. Vi aksepterer og forklarer ulike estetiske vurderinger med variasjon i stil og at vi har ulik smak.

Smak og makt

Likevel snakker vi om god og dårlig smak, noe som gjør det interessant å utforske hvordan disse vurderingene blir til. Sosiologen Pierre Bourdieu utforsket hvordan sosial klasse skapte og påvirket preferanser i alt fra mat til sportsgrener. Hva som er god smak blir ofte definert av en kulturell elite, og disse ulike preferansene kan både signalisere tilhørighet til ei gruppe mennesker og skape distanse til andre.

Smak kan uttrykkes gjennom ganske subtile signaler i klesdrakt, hårfrisyrer, mat og interiør. Du tenker kanskje ikke over hvilke signaler du selv sender ut, men du blir veldig fort bevisst på dette hvis du befinner deg i en situasjon der klærne eller matpreferansene dine er "feil".

Måter å se på

I Ways of Seeing fra 1972 (tv-serie som senere ble til bok) gjorde John Berger oss oppmerksomme på at når vi ser på kunst, er vi aldri nøytrale. Hvordan vi ser noe er alltid påvirket av forestillinger om skjønnhet, form, smak, klasse og kjønn, ifølge Berger (tw19751, 2012). Derfor er framstillinger i kunst heller aldri nøytrale, fordi motivet er sett på en bestemt måte av kunstneren.

Berger viste blant annet hvordan forestillinga om kjønn har preget hvordan menn og kvinner framstilles i kunst. Både positurer, blikk og nakenhet er preget av kjønnsforskjeller. Kvinner som motiv i billedkunsten blir ofte ikke framstilt som individer med en egen verdi, men som objekter som er til for å betraktes. Berger oppsummerte disse kjønnsforskjellene som at menn handler, mens kvinner tar seg ut, og at menn ser på kvinner, mens kvinner ser på at de blir betraktet av andre (tw19751, 2012).

Kulturforskjeller

Mye tyder på at vi kan oppleve og bedømme estetiske uttrykk ulikt på tvers av kulturer. Forskning har for eksempel vist kulturelle variasjoner i hvordan vi oppfatter farger. En gul-grønn farge vakte negative følelser hos britiske forsøkspersoner i et eksperiment, mens det var favorittfargen til flere av forsøkspersonene fra himba-folket i Namibia (Kvittingen, 2014).

I dag er det flere vitenskapsgrener som er opptatt av de spørsmålene som estetisk teori har stilt om kunstopplevelser. Estetikk blir derfor ikke bare brukt som begrep innen kunstteori, men om hvordan vi som mennesker opplever og forholder oss sanselig til de fleste fenomener i verden. Derfor kan teorier om estetikk brukes til å utforske og analysere hvordan alt fra tekster og filmer, mote og arkitektur til mat og teknologi skaper følelser og opplevelser gjennom sansene.

Bale, K. (2009). Estetikk. En innføring. Pax forlag.

Berger, J. (1972). Ways of Seeing. Penguin Modern Classics.

Dahle, G. (2004). Kilroy was there. Når diktet i diktet åpner seg. I E. Guldbrandsen & Ø. Varkøy (Red.), Musikk og mysterium. Fjorten essays om grensesprengende musikalsk erfaring. Cappelen Akademisk Forlag.

Kvittingen, I. (2014, 28. januar). Kultur avgjør hvilke farger vi liker. Forskning.no. https://forskning.no/land-og-regioner-sosiale-relasjoner-psykologi/kultur-avgjor-hvilke-farger-vi-liker/584171

Sontag, S. (2009). Against Interpretation and Other Essays. Penguin Classics.

Tjønneland, E. (2021, 17. februar ). Estetikk. I Store norske leksikon. https://snl.no/estetikk

tw19751. (2012, 9. oktober). John Berger / Ways of Seeing, Episode 2 (1972). [Video]. YouTube. https://youtu.be/m1GI8mNU5Sg