Grupper på skolen

Tidlig i ungdomsskolen har elev- og kameratgruppa begynt å spille en sentral rolle for den enkelte. De unge er mer kritiske til de voksne.

I slike situasjoner har det vist seg at gruppearbeid er et godt virkemiddel for å skjerpe konsentrasjonen og motivere selv de mest urolige elevene for skolearbeidet.

Mot slutten av ungdomstrinnet er elevene blitt mer modne. Nå er de opptatt av hva de skal bli, og hvilken utdanning de skal velge. Gruppearbeid og prosjektarbeid blir en viktig måte å tilegne seg nytt fagstoff på. Det gir dessuten elevene viktig samarbeidserfaring som de kan dra nytte av i studiene videre og i arbeidslivet.

Selv om settingen er annerledes, fungerer barne- og ungdomsgruppene i hovedsak likedan enten de er i barnehagen eller i skolen. Kjennetegnene på ei gruppe som fungerer godt eller dårlig, er de samme. Men vi må iverksette andre tiltak for å stimulere til et godt samspill når barna er i skolealder.

Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å gripe inn når noen ikke deltar i gruppa – eller ikke får delta. Vi kan:

• organisere aktiviteter der alle kan delta
• gi ros når noen setter i gang inkluderende aktiviteter
• etablere vennegrupper der idéen er at alle har noen å være sammen med. En slik ordning forutsetter at vi også samarbeider med barnas foreldre.
• opprette fadderordning. La eldre barn passe på de yngre og hjelpe dem til rette. En klasse på sjuende trinn kan for eksempel få ansvar for å hjelpe førsteklassingene når de begynner på skolen.
• arrangere teateroppsetninger, matlagingskurs, skidag i slalåmbakken, lavvoleir eller andre samlende aktiviteter som skaper klassetilhørighet.
• bedre de sosiale ferdighetene