Forklaringer til grammatikk i leksjon 7

Det adverbiale uttrykket 一起 yìqǐ – «sammen» – kommer foran verbet og uttrykker at verbet utføres sammen med noen (f.eks.: 和你们一起吃饭 hé nǐmen yìqǐ chīfàn – «å spise sammen med dere») eller at noen (flere enn én) gjør noe sammen. Husk at siden 一起 yìqǐ er et adverb, må det komme foran verbet på kinesisk, og vi kan derfor ikke si som på norsk «La oss dra sammen» – *我们去一起。 Wǒmen qù yìqǐ.

很 hěn – «veldig» – kan ikke stå foran handlingsverb på kinesisk (vi kan f.eks. ikke si *很去 hěn qù, *很吃 hěn chī, osv.), men kan stå foran tilstandsverb/adjektiv (很好 hěn hǎo, 很大 hěn dà, osv.). Handlingsverb og tilstandsverb er to nyttige kategorier på kinesisk nettopp av denne grunnen (at de oppfører seg forskjellig grammatisk), men det finnes også en tredje kategori som også kan være nyttig å skille fra de andre. Slike verb kalles gjerne psykologiske verb. Disse kan ha 很 hěn foran seg, som f.eks.

• 很喜欢 hěn xǐhuan – «liker veldig»

• 很想 hěn xiǎng – «ønsker/savner veldig»

• 很爱 hěn ài – «elsker veldig»

再zài er et adverb som uttrykker gjentakelse, nemlig at verbet utføres igjen. I setningen 我们星期二再说吧 Wǒmen xīngqī’èr zài shuō ba uttrykker 再 zài at vedkommende gjerne vil at de involverte partene skal snakke om saken igjen neste tirsdag, fordi det på nåværende tidspunkt er vanskelig å bli enige om hva som skal skje.

Det er en forskjell mellom 再 zài og 又 yòu, som også betyr «igjen». 再 zài brukes når noe skal gjenta seg i framtiden, mens 又 yòu brukes om ting som allerede har gjentatt seg i fortiden. Sammenlign:

1. 我明天再去一次。
   Wǒ míngtiān zài qù yí cì.
   «I morgen drar jeg igjen.»

2. 我昨天又去了*一次。
   Wǒ zuótiān yòu qù le yí cì.
   «I går dro jeg igjen.»

*(了 le brukes fordi handlingen allerede har blitt utført).

Dette er to faste uttrykk som betyr henholdsvis «hvilken ukedag?» og «hvilket klokkeslett?». Merk at ordet 几 jǐ – «hvor mange?» – kommer på ulik plass i de to uttrykkene. 点 diǎn og 点钟 diǎnzhōng kan begge brukes uten betydningsforskjell. Se egen artikkel i leksjon 6 om tall, klokkeslett og tidsord for å få mer informasjon.

De to pekeordene 这 zhè – «denne» – og 那 nà – «den» – kan også kombineres med endelsene 里 lǐ eller 儿 -r og får da to nye betydninger som en forlengelse av betydningene «denne» og «den». 这里 zhèlǐ betyr «her», og 那里 nàlǐ betyr «der», og disse to ordene refererer henholdsvis til et sted nært eller fjernt fra den som snakker.

Partikkelen 的 de, som vi har lært at brukes etter pronomen for å uttrykke eierskap (我的 wǒde, 你们的 nǐmende, 爸爸的 bàbade, osv.), har også en annen funksjon på kinesisk, som vi ser fra eksempelsetningen. 的 de kan i dette tilfellet kalles en deskriptiv indikator; den er til stede i setningen/frasen for å indikere at et element beskriver et annet. I nominalfrasen 辣的菜 là de cài er 菜 cài kjernen og 辣 là attributtet (的 de er kun en markør som indikerer forholdet mellom beskrivelsen og det som blir beskrevet), og en slik konstruksjon forutsetter ofte bruken av 的 de imellom hvis vi vil vektlegge attributtet. Det er ikke snakk om en hvilken som helst matrett, det er snakk om (i dette tilfellet) en rett som ikke er sterk. Attributtet kan være et enkelt ord, som tilstandsverbet 辣 là – «sterkt», men hvis vi vil poengtere at det er snakk om en matrett som ikke er sterk, er det ingenting i veien for at attributtet kan inneholde 不 bù foran 辣 là. En visuell inndeling vil gjøre strukturen tydelig. I eksempelet under er partikkelen 的 de til stede for å vektlegge det modifiserende elementet (attributtet); det er snakk om en 菜 cài (matrett) som er sterk (1), i motsetning til en som ikke er sterk (2).

Sammenlign følgende:

Når du lærer deg å gjenkjenne strukturen til en nominalfrase på kinesisk, blir den språklige strukturen ofte tydeligere. Elementene som okkuperer de ulike posisjonene i en nominalfrase, kan ha ulike strukturer internt, men forholdet mellom komponentene (attributt og kjerne) endrer seg ikke. Enten tilhører noen ord attributtet, eller så tilhører de kjernen.

来 lái betyr «å komme» på kinesisk. Som beskrevet i innledningsartikkelen om kinesisk grammatikk har vi på kinesisk få virkemidler som uttrykker grammatisk funksjon i ordenes ytre form. Et fenomen som gjerne forekommer i stedet, er det at måten ordene brukes på grammatisk gir dem nye funksjoner. 来 lái – «å komme» – brukes i denne leksjonen såkalt kausativt (sammenlign med engelsk «to cause»). Det vil si at ut ifra betydningen «å komme» får vi betydningen «å få noe til å komme». 来一份宫保鸡丁 Lái yí fèn gōngbǎojīdīng betyr dermed omtrent «Få en porsjon kung pao-kylling til å komme», altså «Kom med en porsjon kung pao-kylling». Slike litt uvante oversettelser som dette bidrar til å gjenspeile den faktiske strukturen til den kinesiske setningen og kan være nyttig å prøve seg på selv om det ofte kan høres litt merkelig ut på norsk.

I denne dialogen brukes både 想 xiǎng og 要 yào i betydningen «å ville». De etterfølges av verb, for eksempel 想不想去？ Xiǎng bu xiǎng qù? – «Vil du eller vil du ikke dra?» – 要不要吃？ Yào bu yào chī? – «Vil du eller vil du ikke spise (noe)?». 想 xiǎng er litt mykere («jeg ønsker ...»), 要 yào er mer direkte («jeg vil ...»). 要 yào kan også etterfølges direkte av et nomen, da med betydningen «å ville ha (noe)», for eksempel 要不要汤? Yào bu yào tāng? – «Vil du ha suppe eller ikke?». 想 xiǎng kan ikke etterfølges av et nomen i denne betydningen, men trenger et verb etter seg, f.eks. 想吃 xiǎng chī，想喝 xiǎng hē, etc.

Vi tar for oss andre bruksområder av 想 xiǎng og 要 yào senere, ettersom de begge er multifunksjonelle ord med flere betydninger avhengig av kontekst.