Overgangen til et jordbrukssamfunn

Jordbruket gjorde at folk kunne slutte å flytte rundt for å sanke nyttevekstene de trengte, og heller dyrke dem der de bodde.

På samme måte som folk begynte å dyrke jorda, begynte de å ta kontroll over dyr. I utgangspunktet var naturligvis alle dyr ville. Men dyrene kunne gjerdes inn og temmes, og sikre tilgangen på kjøtt og melk til mat, og hud til klær og utstyr.

Denne endringen fikk enorm betydning for utviklingen av menneskesamfunn. Ikke bare gjorde det at mennesker slapp å flytte rundt. Det førte til at de kunne bygge opp lokalsamfunn. Fra å være omreisende med stadig skiftende omgivelser og naboforhold, kunne folk nå bygge opp en identitet knyttet til gården og lokalsamfunnet de bodde i. De kunne samarbeide med naboer om gårdsdrift, forsvar, og styre og stell i sitt nye samfunn. Overgangen til jordbruk gjorde også at folk kunne samle opp mye mer eiendom enn tidligere. Tidligere kunne ikke en stamme eie mer enn de kunne frakte med seg. Nå var det mulig å samle opp rikdom, noe folk gjorde gjennom generasjoner (jamfør det gamle idealet om å overlate gården videre til neste generasjon - i bedre skikk enn man selv overtok den). Da ble også handel viktigere, og det ble viktig å forsvare sin eiendom mot røvere.

Vanligvis bruker vi ordet revolusjon om brå og store samfunnsendringer. Overgangen til jordbruk blir ofte kalt en «jordbruksrevolusjon». Endringene var svært store, men det kan diskuteres om vi kan kalle dem brå.

Jordbruket startet i området vi kaller «den fruktbare halvmåne » for ca. 10 000 år siden, men nådde ikke Nord-Europa før 6000 år senere.

Det spredte seg imidlertid fortere langs øst-vest-aksen enn nordover og sydover. Det kan forklares med at land som ligger rett øst eller vest for hverandre, deler klimasone. Dermed kan de dyrke de samme plantene, og de kan drive handel med frø og dele kunnskaper om dyrking av dem. Dette har også vært brukt som forklaring på hvorfor denne utviklingen skjedde fortere på det Eurasiatiske kontinent enn i Afrika, og særlig Amerika, som har utstrekning i Nord-Syd-retning.