Innføring av kristendommen – virkningen for folk flest

Kristendommen ble innført gradvis, og i en tilpasset form. Likevel førte den nye religionen til at visse sider ved samfunnet måtte endres.

Noe av det mest uvante må ha vært begrepet «synd». Riktignok hadde man hatt regler for rett og galt også før innføringen av kristendommen, men nå ble man også ansvarlig overfor Gud. Man kunne rett og slett risikere å komme til helvete. Samtidig skjedde det også en endring i hva som var synd eller ikke. Seksuelle forbindelser utenfor ekteskapet ble for eksempel tidligere sett på som noe ganske normalt, men nå ble dette absolutt forbudt. Det samme gjaldt en del norrøne skikker som nå ble sett på som barbariske, for eksempel det å sette ut uønskede barn i skogen for å dø.

I tillegg til den nye forestillingen om synd, førte kristendommen også med seg andre endringer i måten å tenke på. Æresbegrepet, som i stor grad hadde vært knyttet til mot og krigervilje, endret seg. Med den nye religionen ble også ære noe som skulle knyttes til Gud og det å være en god kristen. Nestekjærlighet, ydmykhet og tilgivelse var kristne idealer som var ganske revolusjonerende for det norrøne samfunnet.

Folks forhold til døden må også ha forandret seg grunnleggende. Vikingenes ideal var å gå fryktløs inn i døden, men nå ble stilt spørsmål om man i det hele tatt var verdig en plass i himmelriket. Forestillingen om helvetet og skjærsilden må ha gjort møtet med døden til en skremmende opplevelse for mange.

Den største endringen for folk må ha vært overgangen fra den private gudsdyrkelsen til den organiserte. Mens den gamle religiøse kulten kunne utføres hjemme eller på mindre steder, med ulike ledere, ble kristendommen et anliggende for presteskapet. Man kunne ikke komme i direkte kontakt med Gud, men var nødt til å henvende seg til ham via en spesialist – presten. På denne måten hadde kirken monopol på gudsdyrkelsen og kunne bestemme hvor, hvordan og ved hjelp av hvem den skulle foregå. Spesielt ble dette gjeldende for kvinner, som tidligere kunne ha en sentral plass i gudsdyrkelsen. Nå fikk de ikke lenger ha sentrale posisjoner i det religiøse livet.