Pandemi

Store utbrudd av smittsomme sykdommer blir kalt epidemier eller pandemier. Kort forklart er en epidemi et utbrudd av en sykdom som sprer seg raskt i en befolkning. Vi snakker om en pandemi når utbruddet ikke lenger er begrenset til enkelte befolkningsgrupper eller geografiske områder. Da sprer sykdommen seg og smitter mange mennesker over store deler av verden. Utbruddet av svineinfluensa i 2009 og covid-19 i 2020 er eksempler på pandemier.

Smittevernloven (lovdata.no) og helseberedskapsloven (lovdata.no) har som formål å verne om liv og helse i befolkningen. Helseberedskapsloven regulerer krav til beredskapsforberedelser og gjennomføring av beredskapsarbeid i kriser.

Pandemiberedskap

Ved en pandemi er det viktig å begrense mulighetene for at den patogene mikroorganismen kan spre seg. Eksempler på tiltak alle kan følge, er å holde avstand til andre og ha god hygiene. I sammenheng med smittevern betyr god hygiene hovedsakelig hyppig og grundig håndvask og vask av flater og kontaktpunkt. Det kan også være aktuelt med karantene for folk som kan være smittet, og isolering av personer som er bekreftet smittet. Slik kan vi beskytte hverandre og begrense mulighetene for at mikroorganismene sprer seg.

På nasjonalt nivå kan tiltak i beredskapsarbeidet være

• testing og smittesporing
• tilgang på smittevernutstyr
• tilgang på medisiner
• tilstrekkelig kapasitet i helsevesenet
• vaksinering av befolkningen

Omfattende testing og behandling er viktige tiltak for å hindre smittespredning. Men hva om testkapasiteten er usikker, eller det ikke finnes en behandling?

Under svineinfluensapandemien ble en vaksine klar høsten 2009, og nesten halvparten av den norske befolkningen ble vaksinert. Året etter kunne Verdens helseorganisasjon (WHO) erklære pandemien for over. Erfaringene fra denne pandemien har i ettertid blitt brukt som grunnlag for beredskapsplanlegging. Det viser seg at satsing på forskning og teknologiutvikling er spesielt viktig for å kunne overvåke smittespredningen og iverksette målrettede tiltak raskt.

I mars 2020 erklærte WHO at utbruddet av covid-19 var en pandemi. For å hindre spredning ble det lagt fram to hovedstrategier:

• brems-strategien

• slå-ned-strategien

Brems-strategien

Denne strategien går ut på å la smitten spre seg mer eller mindre ukontrollert i befolkningen uten store inngripende tiltak, i håp om at flokkimmunitet vil stoppe smittespredningen på en effektiv måte. Denne strategien vil gi mange syke og døde på kort tid. Sverige var et av landene som valgte brems-strategien som beredskap mot koronapandemien.

Slå-ned-strategien

Den norske regjeringen valgte en strategi som gikk ut på å slå ned viruset. Målet med denne strategien er å kvele epidemien og deretter holde smittespredningen på et lavt nivå. Denne strategien bygger på at det etter hvert vil bli utviklet en vaksine eller andre effektive medisiner mot sykdommen. Strategien krever inngripende tiltak og nedstenging av samfunnet.

Eksempler på tiltak som ble innført i Norge under koronapandemien

For å hindre smittespredning ble alle offentlige og private bedrifter stengt ned, og kommunikasjon mellom mennesker måtte foregå digitalt. Et av de mest inngripende tiltakene i strategien var å stenge barnehager og skoler.

Andre tiltak:

• Frisørsalonger og treningssentre ble stengt.

• Mange ble oppfordret til å bruke hjemmekontor og unngå kollektivtransport.

• Sykehusene utsatte ikke-akutte operasjoner/behandlinger for å øke beredskapen.

• Regjeringen la føringer på folks privatliv. Hele befolkningen ble oppfordret til å bare omgås personer i samme husstand.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser

Begge de ovennevnte strategiene har fordeler og ulemper. Brems-strategien krever mindre inngripende beredskapstiltak, men fører til flere døde og større belastning på helsevesenet enn slå-ned-strategien.

En langvarig slå-ned-strategi med nedstenging av store deler av samfunnet vil gi langvarige økonomiske konsekvenser for næringslivet på grunn av redusert produksjon og investering, økt arbeidsledighet og usikkerhet i samfunnet.