Rollespill og idéutvikling - Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 - Ressurssamling - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Rollespill og idéutvikling

Poenget med rollespill i en idéprosess er å dele en idé med andre og se om den kan videreutvikles. "Møtes ved vannhullet", "Pessimisten versus optimisten" og "6 tenkehatter" er eksempler på rollespill dere kan bruke i utvikling av ideer.

"Pessimisten versus optimisten"

Lek med replikkvekslinger får opp en del muligheter og idéer. Utfordringene med en idé blir avdekket og er nyttige å ha med seg videre. Poenget er altså ikke å drepe idéer, men vri rundt på dem.

Et av de enkleste rollespillene er "Pessimisten versus optimisten". Se for dere et rollespill med to karakterer som diskuterer en reklame for en ny deodorant for ungdom.

Replikkvekslingen vil kunne foregå som følger:

Optimisten: – Vi kan ha en mor som sier til sønnen at nå lukter du, ta på deg denne deodoranten.

Pessimisten: – Nei, det er ukult med en mor som sier det.

Optimisten: – Vi kan ha ei jente som ikke dusjer etter gymmen, men tar på deodorant i stedet.

Pessimisten: – Nei, det er jo ekkelt og uhygienisk, det kommer vi ikke gjennom til målgruppen med.

Optimisten: – Vi har en kjæreste som sier til kjæresten sin: «Å, så godt du lukter!».

Pessimisten: – Nei, det vil jo ikke være direkte knyttet til deodoranten.

I grupper på tre kan dere sette opp Pessimisten, Optimisten og Dommeren, der dommeren har det siste ordet og sammenfatter dialogen mellom pessimisten og optimisten.

Dersom det er vanskelig å komme noen vei i rollespillet, kan det være lurt å gå tilbake til grunnproblemet. Har dere klart for dere hvilket problem ideen deres skal løse? Prøv eventuelt ulike formuleringer av problemstillingen.

I alle varianter av rollespill er det lurt å kjøre en oppvarmingsrunde først, og dessuten kjøre flere runder, der rollene byttes rundt på.

"Møtes ved vannhullet"

I programmer om dyr på TV, har du sett at ved vannhull møtes mange forskjellige dyrearter for å slukke tørsten. I rollespillteknikken "Møtes ved vannhullet", er poenget at mennesker med ulik bakgrunn vil ha ulike syn på en idé og kan tilføre den verdi.

Etter at du har pitchet ideen din, gir du deltakerne ved vannhullet ulike roller:

  • En synes ideen er bra, og forsvarer den.
  • En er opptatt av hva som kan gjøre ideen bedre.
  • En er den som trenger ideen og stiller spørsmål til hvordan den skal løse behov.

"Seks tenkehatter"

"Seks tenkehatter" er basert på parallelltenking: alle i gruppen prøver å ha samme rolle og tankesett samtidig. Idéutviklingen deles inn i faser der dere veksler mellom hva slags roller og fokus dere skal ha som gruppe.

Tips

  • Start med det området dere tror vil ta mest tid. Hvis dere jobber med et tema som har mye følelser knyttet til seg, kan det være lurt å begynne med røde hatter. Da får dere tydeliggjort hvilke følelser gruppemedlemmene har rundt ideen. Hvis det er et mer «nøytralt» tema, kan det lønne seg å starte med hvite fakta-hatter for å få en felles forståelse av hva saken handler om, og hva dere vet.
  • Uansett hvilket område dere jobber med, er det viktig at ingen tar en annen retning enn det dere har avtalt. Det er ikke tillatt for en enkelt å bytte modus uten at hele gruppa gjør det sammen.
  • For å hjelpe alle med å fokusere kan det være en idé å faktisk ha på seg fargede luer eller hatter. Alternativt kan dere legge en farget gjenstand på bordet mellom dere eller ha den aktuelle fargen oppe på en skjerm som alle kan se.

Hvit hatt: fakta og opplysninger – dele alt vi vet om temaet vi jobber med – objektivt

Rød hatt: følelser og intuisjon – alt vi føler rundt temaet, men ikke helt kan forklare – subjektivt

Svart hatt: utfordringer – det som står på spill, og alt som kan gå galt – objektivt

Gul hatt: konstruktive muligheter og håp, visjoner og drømmer – objektivt og spekulerende

Grønn hatt: kreativitet, ideer og løsningsforslag, ser etter alternativer – spekulerende

Blå hatt: oversikt og kontroll – brukes i starten og slutten av prosessen

Les mer om Tenkehattene på helsebiblioteket.no

Skrevet av Albertine Aaberge og Ellen Johansen.
Sist faglig oppdatert 19.09.2017