Algoritmer og markedsføring

Vi kan bruke datamaskiner til å løse avanserte oppgaver for oss, som å hente inn informasjon om hvilke nettsteder du besøker på internett. Slike programmer som forteller hva datamaskinen skal gjøre, kaller vi algoritmer.

Algoritmer brukes gjerne til å sortere store datamengder. Søkemotoren til Google har en algoritme som leter fram og sorterer ut informasjon som du får listet opp når du gjør et søk. Søkemotoren vil også samle inn data om hva du søker etter. Algoritmene blir stadig forbedret for å kunne gi deg de mest relevante treffene på det du søker på.

Mange nettjenester bruker sporingsteknologi, som nettkapsler (såkalte cookies), stedtjenester på mobilen din, wifi, Bluetooth og nettvarder. Besøker du en nettside, vil siden registrere at du er der. Sporingen blir så brukt i en algoritme. Algoritmer henter informasjon om deg fra mange ulike kilder. Denne store og komplekse datamengden kalles ofte for stordata eller «big data».

Stordata brukes av mange virksomheter for å skreddersy reklame og tilpasse produktet de har, til oss forbrukere. Det betyr for eksempel at Google bruker informasjonen de får når du gjør nettsøk, til å skreddersy annonsene du får opp når du besøker et nettsted. Har du søkt på ordet «treningsbag», vil det trolig dukke opp annonser for treningsbager på nettstedene du besøker i etterkant.

Lenge var det bare bevegelsene våre på nett som ble registrert. Utbredelsen av smartere mobiltelefoner og andre enheter som vi hele tiden har med oss, har imidlertid endret dette. Mobiltelefonene gjør det mulig å spore oss også i den fysiske verden. Sammen med sporingsteknologien blir opplysninger om interessene dine et redskap knyttet til algoritmer og markedsføring. Går du for eksempel inn i en sportsbutikk, kan du kanskje få en SMS som forteller at butikken har tilbud på treningsbager.

Algoritmer kan altså brukes for å løse små og store oppgaver. Det er vi mennesker som gir datamaskinen instrukser gjennom «oppskriftene» vi lager, og det er vi som styrer hva sluttproduktet skal bli. Algoritmene blir stadig mer avanserte, men hvor gode kan de bli?

Det utvikles nå programmer som får datamaskiner til å lære, og til å utvikle sine egne regler, en såkalt kunstig intelligens som ofte refereres til som AI (artificial intelligence), eller KI på norsk. Kunstig intelligens handler om å sortere data og løse problemer gjennom bruk av teknologi.

Sveinbjørnsson, Sigvald. (2013, 1. august). Hva kan Big Data gjøre for oss? Hentet fra: https://www.digi.no/artikler/hva-kan-big-data-gjore-for-oss/289033

Datatilsynet. (2016, 1. desember). Sporing i det offentlige rom. Hentet fra: https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-verktoy/rapporter-og-utredninger/sporing-i-det-offentlige-rom/

Dahle, Lars Gunnar og Universitetet i Stavanger. (2016, 21. desember). Slik finner søkemotorene det de tror passer for deg. Hentet fra: https://forskning.no/partner-informasjonsteknologi-universitetet-i-stavanger/slik-finner-sokemotorene-det-de-tror-passer-for-deg/376015

Wikipedia. (2020, 14. januar). Kunstig intelligens. Hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Kunstig_intelligens